Så er jeg altså kommet til og med ordningen i dag, den har fungert greit i noen år, men ingen har syntes å se at gjennomsnittsalderen fornorske fastleger en periode steg med nesten 1år i året, hvilket ikke avspeiler betydelignyrekruttering. I dag står vi etter manges mening, herunder også min, foran en varslet krise. Det ene store problemet er anglendenyrekruttering. Det andre store problemet er økende pensjonering og frafall til andre typer legevirksomhet. Eventuelt at leger i allmennlegetjenesten går over i helt andrestillinger i industri og næringsliv. Det tredje store problemet er at ingen med makt til å gjøre noe med det, les politikere, gjør noe med det. Så brutalt og så enkelt. 

Så kommer diskusjonen om hva dette skyldes. Og det er i grunnen det mest interessante ved hele saken. Stikkord: Det forventes at hver gang det oppstår et problem sosialt, familiært, økonomisk, arbeidsrelatert osv. osv. så er det fastlegen som skal løse det. Eksempler: Lege erklæringer i forbindelse med skolefravær: Fører til mange medisinsk sett totalt bortkastede legeressurser på å administrere og dekke over skoleverkets problemer med elevers fravær. Mennesker, unge og friske som ikke trenger legehjelp må til lege for en administrativ prosedyre. 

Legeerklæringer angående førerrett som det heter i førerkort forskriften. Leger kan ikke vurdere om deres pasienter kan kjøre bil. Det kan kun en bilsakkyndig ved biltilsynet. 

Jeg kan mene mye mer om det også, hvis noen orker å høre på det. Sykmeldinger og oppfølging av disse. Jeg tør nesten ikke starte diskusjonen. Men leger er IKKE- sier og skriver IKKE- egnet til å vurdere bedriftsinterne forhold som forventes vurdert av oss i relasjon til arbeidsplasstiltak osv. Samfunnet bruker svært mye ressurser på å få utført et slett arbeid. Sammenlignbare land om eksempelvis Danmark har ikke dette instituttet i det hele tatt. 

I Norge er enhver endring OPPOVER av sykmeldingsprosenten fulgt av et unisont krav at nå må legene gjøre mere. Og vi gjør mer og mer, og Danmark har fortsatt markant lavere sykefravær enn oss. De svenske reglene minner mer om våre, det gjør også sykefraværstallene. Se Bjorn B. Hansens kronikk. / trender i de skandinaviske sykefraværs ordningene. 

Svært mye arbeid med henvisninger, attesteringer, annen korrespondanse som er direkte pasientrelatert må utføres om kvelden/ helgene. SSB har gjort en undersøkelse som viser at legenes takstbruk ikke er betydelig øket i de senere år og konkluderer med at arbeidsmengden derfor ikke er øket. Galere kan det ikke bli, det er ikke lov å bruke takstene når pasienten ikke er tilstede, slik at det nettopp er øket arbeid UTEN honorering det er snakk om, dvs. kort sagt at timelønna synker og arbeidstiden går ut over det som ville ha vært  forbudt for dem som omfattes av arbeidsmiljøloven.

Konkurranse fra andre deler av arbeidsfeltet for leger. Flere og flere yngre leger søker seg til faststillinger i en arbeidsgiver/ arbeidstakerforhold med alle de fordeler det medfører. Ingen arbeidsgiverplikter. Ingen pensjonssorger. Ingen feriesorger. Ingen problemer med vikarer. Ingen økonomisk involvering i driften. Ingen problemer med økonomien ved sykdom og / eller, og ikke minst, svangerskap. (Opptil 80% av medisinerstudentene er i dag kvinner, eller jenter som det heter nå. De er tradisjonelt, og fortsatt i praksis, mye mindre innstilt på å binde betydelig kapital i en allmennpraksis uten å være sikker på det sluttelige utkomme, enn guttene).  

Svært mange moderne, gjerne unge og aktive mennesker er opphengt i forebyggende  helsesjekker, allerede fra ung alder, og mye unødig tid går med til å overbevise dem om at dette er spilt møye og folkehelsemessig mala praksis, på norsk dårlig praksis.

Publisert av Eivind Elstrand 24. september 2018