Først en definisjon:
Fastlegeordningen er en lovpålagt kommunal helsetjeneste, der allmennleger med avtale med kommunen eter nærmere definerte legetjenester til de innbyggerne som star på legens liste. Det er visse regler for hvor mange pasienter legene kan tilpliktes å ha på listen, og tilsvarendebegrensning oppad. Kommunen har det suverene ansvaret for å sørge for at det er mange nok ledige plasser på allmennlegenes lister til at alle innbyggere kan velge seg en fastlege. Kommunene har det suverene ansvaret for å sørge for at hjemlene i en kommune er besatt til enhver tid, evt. ved hjelp av vikarer. Klarer ikke kommunene det er det regler for hvordan ordningen i verste fall kan suspenderes.
Allmennlegene kan tilpliktes inntil et visst antall timer pr. uke å delta i annet kurativt arbeid i kommunene, kurativt betyr altså behandlende, personrelatert, som sykehjem, skolelege, men ikke det som i gamledager kaltes helserådsarbeid.
Legene i fastlegeordningen er for nær alles vedkommende selvstendige næringsdrivende, uten ansattes rettigheter til ferie og sykepenger ved sykdom som arbeidstager, men faller inn under reglene for selvstendige i alle andre yrker. Dog har noen organisert seg som AS, men de er jo eneinntjenende ansatte i AS'et. De har ikke noen feriepenger, og ingen offentlig pensjonsordning utover Folketrygden. De er forpliktet til å betjene sitt kontor 44 uker i året, innenfor de resterende 8 uker skal tas ut ferie og kursdager, herunder bevegelige helligdager. De er bundet av avtaler med sin kommune om åpningstider på kontoret, og tilpliktet deltagelse i legevakt i tillegg til arbeidstiden uten avspasering eller annen kompensasjon. De har ikke utdanningspermisjoner som sykehusleger og noen andre off. ansatte leger.
Bakgrunn:
Før kommunehelseloven ble vedtatt i 1982 og trådte i kraft 1. januar 1984 var det ganske uregulert hvordan privatpraktiserende leger kunne slå seg ned i Norge. Var det et marked, kunne man slå seg ned, åpne et kontor, og skaffe avtale med de lokale Trygdekontoret om såkalt direkteoppgjør.
Så er jeg altså kommet til og med ordningen i dag, den har fungert greit i noen år, men ingen har syntes å se at gjennomsnittsalderen fornorske fastleger en periode steg med nesten 1år i året, hvilket ikke avspeiler betydelignyrekruttering. I dag står vi etter manges mening, herunder også min, foran en varslet krise. Det ene store problemet er anglendenyrekruttering. Det andre store problemet er økende pensjonering og frafall til andre typer legevirksomhet. Eventuelt at leger i allmennlegetjenesten går over i helt andrestillinger i industri og næringsliv. Det tredje store problemet er at ingen med makt til å gjøre noe med det, les politikere, gjør noe med det. Så brutalt og så enkelt.
Så kommer diskusjonen om hva dette skyldes. Og det er i grunnen det mest interessante ved hele saken. Stikkord: Det forventes at hver gang det oppstår et problem sosialt, familiært, økonomisk, arbeidsrelatert osv. osv. så er det fastlegen som skal løse det. Eksempler: Lege erklæringer i forbindelse med skolefravær: Fører til mange medisinsk sett totalt bortkastede legeressurser på å administrere og dekke over skoleverkets problemer med elevers fravær. Mennesker, unge og friske som ikke trenger legehjelp må til lege for en administrativ prosedyre.
Legeerklæringer angående førerrett som det heter i førerkort forskriften. Leger kan ikke vurdere om deres pasienter kan kjøre bil. Det kan kun en bilsakkyndig ved biltilsynet.
Jeg kan mene mye mer om det også, hvis noen orker å høre på det. Sykmeldinger og oppfølging av disse. Jeg tør nesten ikke starte diskusjonen. Men leger er IKKE- sier og skriver IKKE- egnet til å vurdere bedriftsinterne forhold som forventes vurdert av oss i relasjon til arbeidsplasstiltak osv. Samfunnet bruker svært mye ressurser på å få utført et slett arbeid. Sammenlignbare land om eksempelvis Danmark har ikke dette instituttet i det hele tatt.
I Norge er enhver endring OPPOVER av sykmeldingsprosenten fulgt av et unisont krav at nå må legene gjøre mere. Og vi gjør mer og mer, og Danmark har fortsatt markant lavere sykefravær enn oss. De svenske reglene minner mer om våre, det gjør også sykefraværstallene. Se Bjorn B. Hansens kronikk. / trender i de skandinaviske sykefraværs ordningene.
Svært mye arbeid med henvisninger, attesteringer, annen korrespondanse som er direkte pasientrelatert må utføres om kvelden/ helgene. SSB har gjort en undersøkelse som viser at legenes takstbruk ikke er betydelig øket i de senere år og konkluderer med at arbeidsmengden derfor ikke er øket. Galere kan det ikke bli, det er ikke lov å bruke takstene når pasienten ikke er tilstede, slik at det nettopp er øket arbeid UTEN honorering det er snakk om, dvs. kort sagt at timelønna synker og arbeidstiden går ut over det som ville ha vært forbudt for dem som omfattes av arbeidsmiljøloven.
Konkurranse fra andre deler av arbeidsfeltet for leger. Flere og flere yngre leger søker seg til faststillinger i en arbeidsgiver/ arbeidstakerforhold med alle de fordeler det medfører. Ingen arbeidsgiverplikter. Ingen pensjonssorger. Ingen feriesorger. Ingen problemer med vikarer. Ingen økonomisk involvering i driften. Ingen problemer med økonomien ved sykdom og / eller, og ikke minst, svangerskap. (Opptil 80% av medisinerstudentene er i dag kvinner, eller jenter som det heter nå. De er tradisjonelt, og fortsatt i praksis, mye mindre innstilt på å binde betydelig kapital i en allmennpraksis uten å være sikker på det sluttelige utkomme, enn guttene).
Svært mange moderne, gjerne unge og aktive mennesker er opphengt i forebyggende helsesjekker, allerede fra ung alder, og mye unødig tid går med til å overbevise dem om at dette er spilt møye og folkehelsemessig mala praksis, på norsk dårlig praksis.
10. februar 2020
Fabrikksjef Fred Bakkejord holdt et svært interessant foredrag om egen bedrift.
3. februar 2020
Thor Bøhmer holdt et interessant foredrag omkring bygdebøker og utfordringer forbundet med innhenting av historikk og riktig informasjon.
27. januar 2020
Berit Jevnaker, distriktssjef i Kreftforeningen Hamar, foredrar om Kreftforeningens aktiviteter og utfordringer.
25. januar 2020
Foredrag v/Svein Arild Johnsgård, visekonsernsjef i Sulland Gruppen/norsk Bilbransjeforbund.
13. januar 2020
Han forteller om Raskiftet vindkraftverk fra ide til virkelighet.
16. desember 2019
Vår utvekslingsstudent er fra Halifax, Canada. Han forteller om sin bakgrunn og om hvorfor han ønsket å studere i Norge.
2. desember 2019
I dag startet medlemmer av Brumundda Rotary Klubb sine vakter ved Frelsesarmeens gryter på Mølla senteret i Brumunndal og på OBS på Rudshøgda. Fram til jul skal de ha i alt 110 vakter. På bildet: president Ivar Sundet, korpsleder Line og Frøydis Viddal.
25. november 2019
På bildet: President Ivar Sundet, utvekslingsstudent Griffin Emilie Bjerke-Clark og distriktsguvernør Vigdis Osbak.
18. november 2019
Opp mot 40% av strømbehovet kan dekkes i en privatbolig med gunstig beliggenhet