Kunstig intelligens
Siv.ing fra NTNU, Sigurd Wien, holdt et spennende foredrag om temaet KI (Kunstig Intelligens)Sigurd Wien er bosatt i
Brumunddal og arbeider for Microsoft.
Kunstig intelligens forkortes gjerne med KI, men omtales
ofte også med engelsk forkortelse, AI for Artificial Intelligens.
Det har i forsknings- og kommersielle IT-miljøer i en lang
rekke land vært arbeidet med å utvikle KI de siste tiårene. KI er i prinsippet
ikke noe annet enn en avansert form for etterligning av menneskelig atferd. En
definisjon kan være, en metode å instruere en datamaskin til å gjennomføre oppgaver
det ikke er trivielt instruere den om å gjennomføre. En datamaskin har i
utgangspunktet ingen intelligens, men gjennom etterligninger og omfattende
registrering og bearbeiding av data, kan en avansert computer foreta
etterligninger som nærmer seg menneskelig intelligens. Innen KI søker man å utvikle
programvare som både kan være kreative og å treffe beslutninger.
KI kan deles i to hovedkategorier; regelbasert KI og såkalte
neurale nett. Regelbasert KI bygger på logisk bearbeiding av fakta. En computer
kan bearbeide ubegrensede mengder data og programmere disse til å finne
synteser og logiske konklusjoner, nærmest som en sannsynlighetsberegning.
Metoden brukes bl.a. innen medisinsk diagnostikk.
Neurale nett tar sikte på å etterligne hvordan den menneskelige
hjernen fungerer. Her bearbeides data av mer ulik karakter – data som ikke uten
videre kan brukes i kjente matematiske metoder, snarere som en type
«erfaringslæring». Slik KI kan brukes til f.eks. bildegjenkjenning, chat GPT,
gjenkjenning av objekter mm. Et godt
eksempel på hvordan neurale nett kan brukes er fotografering ved hjelp av kamera
i en smarttelefon. Slike bilder kan gjengi dybdeskarphet og farger med en
kvalitet som ikke var mulig med tradisjonell optisk fotografering, fordi en
enkelt eksponering vanligvis består av flere og at bildet vi ser er substansen
av flere eksponeringer.
Maskinlæring er også et sentralt begrep innen KI. Det er et
uttrykk for forskjellige teknikker som kan brukes i bearbeidingen av
erfaringsdata og derved for å utvikle KI-modeller.
Utviklingen av KI krever også store mengder datakraft. I
noen grad har manglende tilgang til datakraft vært til hinder for utviklingen
av KI-baserte løsninger.
Sigurd Wien holdt et glimrende foredrag og la for dagen en innsikt
som gjorde stort inntrykk på forsamlingen.
8. juni 2026
Presentasjon av TINE, avdeling Brumunddal
Anleggssjef Lars Tore Ramsberg ga oss en interessant gjennomgang av et omfattende anlegg.
1. juni 2026
90 år siden 1936 - hva skjedde?
Gaute dro oss gjennom mange interessante poenger fra hendelser for 90 år siden.
29. mai 2026
Brumunddal Rotary klubb - 75-års jubileum.
Klubbens 75 års-jubileum ble feiret 29. mai i Brumunddal kirkestue med nærmere 50 deltagere.
18. mai 2026
Iran - status v/Mostafa Pourbayat
Tema for kveldens møte var Mostafa Pourbayat som beskrev status på situasjonen i Iran.
11. mai 2026
Ukrainakrigen og norsk sikkerhet v/Tom Røseth
Tom Røseth, bl.a. hovedlærer for etterretning ved STS, ga forsamlingen på biblioteket en grundig gjennomgang av denne konflikten.
4. mai 2026
Fylkesveger i Innlandet v/Arne Fredheim
Iflg. seksjonsleder Veg/Samferdselsavdelingen, Arne Fredheim, er veg og samferdsel en stor utfordring i Innlandet.
27. april 2026
Pultost fra fattigmannskost til Norges parmesan v/Birger Lillesveen
Birger fortalte levende om sin interesse for «denne fantastiske osten». Han var en av initiativtakerne med å starte Pultostmart’n på Bjønnåsen.
20. april 2026
Bioenergianlegget på Rudshøgda
Daglig leder på bioenergianlegget, Einar Stuve, ga oss en interessant gjennomgang av deres virksomhet.
13. april 2026
BRUMUNDDAL RØDE KORS HJELPEKORPS – aktiviteter og drift
Informasjonen om korpset ble gitt av en meget engasjert korpsleder Trond Krokengen.
23. mars 2026
Produksjon og eksport av gris/grisesæd, fra Ringsaker til verden
Kveldens tema var produksjon og eksport av gris og grisesæd ved Harald Gropen, Østre Løken gård.