Kjetil Korstveit: Status for norsk innvandringspolitikk

UDI – Utlendingsdirektoratet – første instans saksbehandling – bredt spekter av saker: asylsakene (liten andel), familiegjenforening, studentvisum, arbeidstillatelser mv. UDI oppfordrer og legger til rette for lovlig retur. Myndighetene betaler returbillett og gir økonomisk stønad. Hvis man ikke oppnår frivillig retur, gjør politiets utlendingsenhet jobben med uttransportering. Skal også legge til rette for ønsket innvandring. Cirka 1.000 ansatte i UDI. 6 regionkontorer – hovedoppgaven er drift av asylmottak – bygger opp og ned kapasitet – jobber med returarbeidet.

UNE – Utlendingsnemnda - behandler klager og fatter vedtak i 2. instans. En form for forvaltningsdomstol. Beslutninger kan normalt ikke påklages. Både UDI og UNE ligger under Justis- og beredskapsdepartementet. UNE fatter vedtak som får betydning for UDIs praktisering – f.eks. av hvilke land man kan returnere asylsøkere til.

IMDI (Intergrerings- og mangfoldirektoratet) er helt adskilt fra UDI. Oppgaven er å bosette flyktningene. I dag mer enn 6000 flyktninger som venter på å komme ut til en kommune.

Barne-, ungdoms- og familieetaten. Håndterer asylmottak for mindreårige under 15 år

Politiets utlendingsenhet i Oslo. Alle asylsøkere må registrere seg her når de kommer til landet. Har også ansvar for å returnere de som får avslag.

Utenriksstasjonene. I fjor behandlet disse stasjonene 168.000 visumsaker. De sjekker også om opplysninger som blir gitt av asylsøkere stemmer.

Landinformasjon – uavhengig organ som skaffer informasjon om de enkelte landene – skal ikke tolke informasjon – gjøres av de ulike etatene som jobber med de enkelte sakene – f.eks. Somalia-saker.

 

Politikere/departement kan gi en instruks på lovtolking, f.eks. i saken vedrørende lengeværende barn, - ikke myndighet på enkeltsaker.

Av avslåtte saker så reiste i 2014 1.600 frivillig, 3.000 med tvang. Mange av disse kommer tilbake. Når man har vært ute av Schengen en periode, kan man få saken vurdert på nytt.

Politiets utlendingsenhet returnerte cirka 8.000 personer i 2014. Returnerer også «Dublinere» - til det første landet man søkte om opphold i.

Cirka 7.500 fikk innvilget flyktningestatus i 2014 (67% av de som søkte) (Sverige 59%). I år er en stor andel fra Syria og Eritrea. Her blir cirka 99% av sakene innvilget.

Etter at en sak er avslått i UDI – får advokat (5 timer) som kan prosessere sak mot UNE. Etter dette er saken avsluttet. Enhver henvendelse til offentlig myndighet skal imidlertid besvares. En person som har fått saken sin avslått i UNE, kan derfor be myndighetene om å se på saken på nytt,- omgjøringsbegjæring.

I inntil ett år er man asylsøker,- etter at saken er avsluttet i UNE, så er man ikke asylsøker lenger. Inntil et års behandlingstid. Etter dette er man utlending med ulovlig opphold i Norge.

Mange av de som kommer, kommer via smuglernettverk. Man ønsker å stoppe mafialignende nettverk som driver nettverkene med menneskehandel. Man betaler normalt 5-10.000 Euro for å komme over Middelhavet.

Samarbeid med politidirektoratet og PST for å avdekke mistanke om krigsforbrytelser mv. blant asylsøkerne. Man vet normalt ikke hvem som er medlemmer av f.eks. IS. Egen enhet i UDI som arbeider med saker som angår rikets sikkerhet. Særskilt fokus på Syria-saker.

Vi er iht. internasjonalt lovverk forpliktet til å beskytte personer som kan risikere dødsstraff i hjemlandet dersom de sendes tilbake. Men dersom man reiser hjem på ferie, så kan man risikere tilbakekallelse. Undersøkelser viser at mange norske SIM-kort og bankkort brukes i hjemlandet. Gir grunnlag for mistanke om at man drar til hjemlandet selv om man hevder behov for beskyttelse.

Bostedskontroll benyttes for å avdekke om personer snakker sant om sitt påståtte hjemsted. Man må f.eks. beskrive området, kjente myndighetspersoner mv. for å godtgjøre at man er fra aktuelt område.

Det er svært få som leverer pass ved ankomst til Norge: 9% 2014, 6% i 2013.

Innvandring fra Afrika følges opp tett med daglig oversikt over antall mv. Bekymring for den videre utviklingen av dette.

En eventuell ordning med 10.000 ekstra kvoteflyktninger over en to-års periode vil trolig bli betydelig utfordring for norske kommuner. Stor innvirkning på driften av asylmottak.

Nytt på migrasjonsfeltet:

• Ny mottaksstruktur

• Familiegjenforening for flyktninger

• Økt krav til botid for permanent oppholdstillatelse

• Ny behandling av beskyttelsesbehovet

• Tilbakekallelse av tillatelser (løgn, ferietur til hjemlandet)

• Barnefamilier får prøvet saken på nytt

• Endringer i norsk asyl- og flyktningpolitikk?

Referent: Rune Bye