Brumunddal Rotary Klubb
Suzanne Wien, biolog, arbeider som seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Innlandet. Hun arbeider med restaurering av natur og spesielt våtmarksområder.
På 50-tallet og utover var det vanlig å grøfte ut myrer med hensikt å plante skog. Den gang var det mest manuell grøfting. Senere var det mest vanlig å bruke grøftedynamitt. Det førte til mye myrvann i vassdragene. Det gikk ut over fisket. Det uttørking av myr førte også til at levevilkårene for vilt endret seg. Vi merket det mest ved at gode multeområder bar mye mindre bær.
Så viste det seg at ofte var ikke innplanting av skog særlig vellykket. Det kunne også etablerte seg bjørk og det førte ofte til ekstra uttørking for bjørk har et stort vassforbruk.
Nå med fokus på global oppvarming har man blitt klar over at myr er en viktig buffer for – og inneholder mye CO2. Kultivering av myra fører til store utslipp av CO2. Myr er også et viktig filter som renser vann og er nødvendig for å skaffe rent vann, også drikkevann.
Restaurering er et aktuelt tiltak for nedlagte torvtak og kultivert myr som er tatt ut av drift, men kan også vurderes for dyrket myr som krever omfattende ny drenering.
Først orienterte hun hva et våtmarksområde kunne være:
Våtmark er natur som elver, sumper, dammer, myrer og generelt områder der vann møter land. Disse naturtypene er svært viktige for oss, og de gir oss tjenester som rensing av vann, flomdemping, biologisk mangfold og karbonlagring.
En da myr inneholder 40 kg karbon eller 147 kg CO2.
Myr er et våtmarksområde som består av torv. Torv er akkumulering av døde planter. Torva kan være fra 30 cm dyp til flere meter med torv. Det ble nevnt to typer myr. Jordbunnsmyr og nedbørsmyr. En jordbunnsmyr har naturlig tilsig av vann, mens en nedbørsmyr får fuktigheten av nedbør.
Høgmyr er en type myr som får all vanntilførsel gjennom nedbør. Den har gjerne en hvelvet form og står litt opp i terrenget.
Myr vokser med én millimeter i året, dvs 1 meter siden slaget på Stiklestad.
Drenering av myr fører til at nedbøren raskt kommer ut i elver og bidrar til flom.
Verdien av at våtmark renser vann tilsvarer 4000 kr pr dekar pr år, og våtmark utgjør ca. 10 % av Norges areal. Dette er altså verdier som naturen gir oss gratis.
Verdien av karbonlagring pr år er 1 000 kr. pr da. I Norge er det restaurert 9 000 da. Dette er viktige bidrag til å nå vårt klimamål.
Dette utgjør årlig en verdi på 45 mill. kr. Dermed er det god inntjening på slike prosjekter. Budsjettet i fjor var 20 mill kr.
Det drives nå torvdrift på ca. 330 000 m2 i året. Det gir vel 100 arbeidsplasser som har god inntjening.
Restaurering av myr innebærer å tilbakeføre menneskepåvirket myr til naturlig tilstand gjennom tiltetting av grøfter, heving av grunnvannstanden og gjenninnføring av myrvegetasjon. Formålet med restaurering er å gjenskape myras økologiske funksjon.
Restaurering er et aktuelt tiltak for nedlagte torvtak og dyrket myr tatt ut av drift, men kan også vurderes for dyrket myr som krever omfattende ny drenering.
En ser at vannet kommer tilbake, med fugler og insekter og planter. Det merkes med én gang.
Reguleringstiltak skal ikke komme i konflikt med landbruk, skogbruk og annen virksomhet.
Virksomheten startet i 2016 og har økt hvert år. I år er det planlagt å omgjøre 55 000 meter grøft. Det skjer maskinelt ved at man fyller grøftene med den opprinnelige massen. Hensikten er å gjenskape myra slik den var før utgrøfting. Det praktiske arbeidet utføres maskinelt av lokale entreprenører. Fra 2007 er det ikke lenger tillatt å drenere torvjord for å plante ny skog. Det er imidlertid lov å vedlikeholde gamle grøfter.
Foreløpig er det ikke noe forbud mot å bygge ned myr.
Det restaureres også andre typer jord f. eks kalkmark og det fjernes importert vegetasjon – eks. trær.
Noen statsforvaltere har prosjektledere for slike oppgaver. Etter hvert vil de fleste Statsforvaltere få slike stillinger.
Det er viktig å nevne at så langt har staten dekket det meste av utgiftene og det er mest myr i Statsskogene som er tilbakeført. Her lokalt er Endløsmyra tilbakeført. Den eies av Furnes almenning og Pihl.
Referent: Thor Bøhmer
19. oktober 2020
Bakgrunn for etableringen: ønske om å styrke yrkesfaglig utdanning. Etablere en sømløs vei fra yrkesfag i videregående skole til høyere utdanning som bachelor og master.
12. oktober 2020
Om kokkelandslaget og deres utfordringer og krav som stilles.
21. september 2020
Hilde Sandberg startet sin arbeidskarriære på oljeplattformer i Nordsjøen. Her forteller hun om et spennende og utfordrende liv. Samtidig tok hun høyere utdannelse innen oljesektoren. Bildet viser Oseberg plattformen
14. september 2020
Vår klubb har inngått en prosjektavtale med den humanitære organisasjonen Impande i Sør-Afrika. Morten Mellbye har besøkt området hvor prosjektet drives og forteller om sine inntrykk derfra og om forholdene i Sør-Afrika generelt..
7. september 2020
Direksjonsformann Bjørn Blichfeldt holdt et interessant foredrag om historien og nåtiden for Skibladner. Her følger noen stikkord fra foredraget.
31. august 2020
Klubben planla denne dagen å ha møte på restauranten ved pumpehuset i Mjøsparken. Denne var imidlertid stengt og i stedet møttes vi til en hyggelig prat i Mjøstårnets restaurant. Der ble det servert øl og kaffe. Det ble et vellykket møte.
24. august 2020
Per Sandbakken har stor interesse for hest.
Her forteller han om oppdrett av hest for travsport.
29. juni 2020
På årsmøtet 22. juni i Brumunddal Rotary Klubb ble Eivind Elstrand tildelt Paul Harris Fellow ærespris med safir. Her takker han for æresbevisningen.
22. juni 2020
To store begivenheter fant sted mandag 22. juni - Presidentskifte og tildeling av æresbevisningen Paul Harris med safir.
Ivar Sundet (til venstre) har her sendt Presidentkjedet videre til Arne Lutnes (til høyre).
15. juni 2020
Vårt medlem og tidligere president Rune Glomseth ga oss en god gjennomgang av ulikheter ved politiutdanningen i Norge og USA.
Møtested: Ulven Skjenkeri
Adresse: Nygata 12
Postnummer: 2380
Sted: Brumunddal.
Land: NO
Møtedag: Mandag
Møtetid: 19:00
Møtespråk: no
