website statistics

Mannen og fisken - reflekskjoner fra en fiskebiolog. v/ Atle Rustabakken



 

 

 

Atle Rustadbakken er  Brumunddøl og har utdannelse som Cand. scient. i biologi ved UiO i år 2000. Han arbeider nå med en doktorgrad ved NMBU. Han har stilling som seniorrådgiver (fiskeforvalter) ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark 2015


Middel- og maksimums-temperaturen for de øvre vannlag (0-10 m) i Mjøsa for perioden juni-oktober har økt med henholdsvis 1,6 °C og 3,3 °C.

Kilde: NIVA-rapp 6519-2013

Hvordan påvirker klimaendringer oss og de naturressursene vi har rundt oss? Alt henger sammen med alt. Som biolog oppleves dette som både fascinerende og frustrerende.

Jeg arbeider mye med analyser av fiskevekst. Fiskens skjell er som en ferdsskriver for individet. Herfra kan vi lese alder og tilvekst samt identifisere hendelser som utvandring fra elv til sjø og kjønnsmodning. Fiskens vekst avhenger av temperatur så sonene avsettes som årringer i en trestamme.

 

NIVA har siden Mjøsaksjonen på 70-tallet samlet inn lange tidsserier på utviklingen av de fysisk-/kjemiske forholdene samt plante- og dyreplankton i innsjøen. Fra andre kilder finnes også en del data på utviklingen av storørretbestanden. Men den pelagiske fisken (krøkle og lagesild) er kun kartlagt i ved noen få hendelser. Det er disse (særlig krøkle) det finnes desidert mest av i Mjøsa og det er fortsatt et visst næringsfiske etter lagesild. Hvor mye fisk er det snakk om, hvordan fordeler disse seg i innsjøen i tid og rom og hvordan påvirker bestandene hverandre? Hvordan påvirkes innsjøen av vår våre aktiviteter i form av utslipp, miljøgifter, tekniske inngrep og forvaltning? Og hvordan slår klimaendringene inn i prosessene? Å samle data for å svare på denne type spørsmål koster mye.

 

Kan vi gjøre dette på en alternativ måte? Kan Skibladner fungere som et forskningsfartøy? I sesongen krysser denne båten Mjøsa på langs og tvers flere ganger i uka og kan potensielt samle inn kontinuerlige geografiske data på solinnstråling og refleksjon fra algemassene (optiske sensorer), fiskebestander (ekkolodd) og vannkjemi (kjemiske sensorer). Vi har testet noe av dette gjennom noen år og dataene inngår i mitt pågående Phd-arbeide.

Norge har forpliktet seg til å kartlegge og klassifisere tilstanden i våre vassdrag i hht. et system tilpasset EUs Vanndirektiv. Direktivet omfatter alt ferskvann (overflatevann og grunnvann) samt kystvannet. Nå måler vi på de biologiske kvalitetselementene planteplankton, dyreplankton, vannplanter, begroingsalger, bunndyr og fisk i tillegg til noen fysisk/kjemiske støtteparametere. Tilstanden skal være god eller bedre sett i forhold til en gitt naturtilstand. Dersom en vannforekomst ender opp i tilstandsklasse moderat eller dårligere, plikter vi å iverksette tiltak.

Økosystemtjenester – et nytt begrep. Dette er hva den intakte naturen gir oss i form av forsyninger (mat, vann, brensel), regulerende (vann- og luftrensing, flom- og erosjonsbeskyttelse), kulturelle (ikke-materielle goder) og støttende (grunnleggende funksjoner i økosystem) funksjoner.

Hvilke oppgaver og verktøy har jeg som forvalter hos Fylkesmannen?

Økosystemtjenestene må opprettholdes. Naturverdier skal ikke forringes uten at det er gjort veloverveide vurderinger. Vær oppmerksom på den pågående fragmenteringen av økologiske funksjonsområder. Et eksempel er det pågående flomforbygningsprosjektet i og langs Brumunda. Lovverket (Vannforskriften, Naturmangfoldloven, Lakse- og innlandsfiskeloven, …) skal beskytte verdiene. Men det fordrer fagkunnskap, erfaring og geografisk/historisk oversikt både fra tiltakshaver, offentlige myndigheter og politikere for å kunne treffe de (fremtids-)rette valgene.

Mjøsa er meget viktig. Verdien av rent vann, rekreasjon i form av badeliv og fiske samt viten om at det grunnleggende økosystemet i den store dype innsjøen er intakt er vanskelig å tallfeste. Prøv en stemningsfull mainatt på Mjøsa. Jeg har drevet med tilrettelegging av turer og fiskeguiding på Mjøsa siden 2006. Her er også mulig å leie båt for egen tur med kompisgjengen eller familien.

Sjekk våre historier:

www.trollingadventure.no


 




 


 







 
Honorering av frivillige? Hvordan og hvorfor.  v/ Tellef Raustøl.

12. november 2018

Honorering av frivillige? Hvordan og hvorfor. v/ Tellef Raustøl.

Kan goder og godtgjørelser
få frivillige til å bli og til å trives?
Hvordan er dagens praksis?
Hva bør/kan/skal være morgendagens løsninger?

Namibiaforeningen. v/ Vidar Wie Østlie

29. oktober 2018

Namibiaforeningen. v/ Vidar Wie Østlie

Namibiaforeningen – fra solidaritetsorganisasjon til bistandsorganisasjon.
Namibiaforeningen ble etablert i 1980 som en solidaritetsorganisasjon knyttet til frigjøringskampen i Namibia.

Verdens Poliodag den 24. oktober.

24. oktober 2018

Verdens Poliodag den 24. oktober.

Historisk framgang mot en poliofri verden. - Pressemelding fra Brumunddal Rotary Klubb

Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested: Ulven Skjenkeri
Adresse: Nygata 12
Postnummer: 2380
Sted: Brumunddal.
Land: NO
Møtedag: Mandag
Møtetid: 19:00
Møtespråk: no

Place content here

Møtearkiv fra
før August 2022



rotary lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

Nytt fra Rotary i Norge

District - Rotary RSS