Hvordan påvirker klimaendringer oss og de naturressursene vi har rundt oss? Alt
henger sammen med alt. Som biolog oppleves dette som både fascinerende og
frustrerende.
Kan vi gjøre dette på en alternativ måte? Kan Skibladner fungere som et forskningsfartøy? I sesongen krysser denne båten Mjøsa på langs og tvers flere ganger i uka og kan potensielt samle inn kontinuerlige geografiske data på solinnstråling og refleksjon fra algemassene (optiske sensorer), fiskebestander (ekkolodd) og vannkjemi (kjemiske sensorer). Vi har testet noe av dette gjennom noen år og dataene inngår i mitt pågående Phd-arbeide. Norge har forpliktet seg til å kartlegge og klassifisere tilstanden i våre vassdrag i hht. et system tilpasset EUs Vanndirektiv. Direktivet omfatter alt ferskvann (overflatevann og grunnvann) samt kystvannet. Nå måler vi på de biologiske kvalitetselementene planteplankton, dyreplankton, vannplanter, begroingsalger, bunndyr og fisk i tillegg til noen fysisk/kjemiske støtteparametere. Tilstanden skal være god eller bedre sett i forhold til en gitt naturtilstand. Dersom en vannforekomst ender opp i tilstandsklasse moderat eller dårligere, plikter vi å iverksette tiltak. Økosystemtjenester – et nytt begrep. Dette er hva den intakte naturen gir oss i form av forsyninger (mat, vann, brensel), regulerende (vann- og luftrensing, flom- og erosjonsbeskyttelse), kulturelle (ikke-materielle goder) og støttende (grunnleggende funksjoner i økosystem) funksjoner. Hvilke oppgaver og verktøy har jeg som forvalter hos Fylkesmannen? Økosystemtjenestene må opprettholdes. Naturverdier skal ikke forringes uten at det er gjort veloverveide vurderinger. Vær oppmerksom på den pågående fragmenteringen av økologiske funksjonsområder. Et eksempel er det pågående flomforbygningsprosjektet i og langs Brumunda. Lovverket (Vannforskriften, Naturmangfoldloven, Lakse- og innlandsfiskeloven, …) skal beskytte verdiene. Men det fordrer fagkunnskap, erfaring og geografisk/historisk oversikt både fra tiltakshaver, offentlige myndigheter og politikere for å kunne treffe de (fremtids-)rette valgene.
Sjekk våre historier:
|
|
|
|
|
|
|
|
12. august 2019
Den nye Blåmyrkoia har blitt et praktfullt laftebygg som Ole Ellevseter i det store og hele har stått for. Tømmeret kommer fra Tolga, og består av malmfuru.
25. juni 2019
Æresbevisningen Paul Harris Fellow utdelt på årsmøte i Mjøstårnet 24.6.2019.
Bilde fra venstre: Jørn Strand, Ragni Grude Amb, Eivind Amb og Ivar Sundet.
25. juni 2019
Under årsmøtet mandag 24.6.19 i Mjøstårnet ga avtroppende president Gaute Arneson (t.v.) presidentkjedet til påtroppende president Ivar Sundet.
19. juni 2019
Våre to nye klubbmedlemmer, Ashwak Hamza og Jørn Bang Larsen, holdt tradisjonen tro "Ego"-foredrag under mandagens klubbmøte.
3. juni 2019
Jørgen Galtestad holdt et innholdsrikt foredrag om el-bilens fordeler og ulemper samt markedsandeler og prognoser for fremtiden
22. mai 2019
Kveldens tema ble presentert av våre klubbmedlemmer Ole Ellefsæter og Einar Øfsti. En facinerende reise i treningsmetoder før og nå, med fokus på viktigheten av å holde seg i bevegelse.
14. mai 2019
Vi ble tatt godt imot av daglig leder Gyro Knutsdotter Homme (til venstre i bildet).
Senteret ble etablert i oktober 2018 og er en avdeling av Geitmyra Matkultursenter for barn i Oslo, som har eksistert i 7 år.
6. mai 2019
Ane Ingvil Støen er rådgiver/prosjektkoordinator i Vestfold fylkeskommune. Hun tok oss med på en svært interessant reise i sitt arbeid med kulturminner i Vestfold.
29. april 2019
Medlemmer med respektive fra alle klubber i Ringsaker og omegn var invitert til middag i Mjøstårnets restaurant med påfølgende foredrag om utfordringene ved bygging av Mjøstårnet samt satsingen i Ringsaker kommune.
1. april 2019
Introduksjon ved Eivind Amb, som møtte Sara Mahdavi gjennom Walk the Talk.
Sara Mahdavi holdt et personlig foredrag om sin bakgrunn og veien hit til Norge.
Sara er utdannet elektronikkingeniør, og jobber som Supply Manager i et høyteknologi-firma.