website statistics

Kartlegging av biologisk mangfold på Helgøya v/Asle Bruserud

Helgøya er et såkalt "Utvalgt kulturlandskapsområde", og vi fikk en grundig og interessant gjennomgang av det biologiske mangfoldet på Helgøya.

Begrepet "Utvalgt kulturlandskapsområde" definerer ‘Et landskap der natur og kulturhistorie sammen har skapt et verdifullt miljø, ofte gjennom tradisjonelt jordbruk over lang tid. Slike områder blir valgt ut fordi de er viktige å ta vare på og forvalte.’ 

Helgøyas areal er fordelt som flg.: 

62% dyrket jord 

1,3% innmarksbeite 

27,5% produktiv skog 

2,2% åpen fastmark 

6,1% bebyggelse/samferdsel 

Det er gjort 6 artsopptegnelser av Helgøyas plantearter. Fra 1878 til 2025. 

Axel Blyth ved Botanisk Museum, Tøyen, fant 250 arter i 1878. Ove Dahl fra samme institutt fant 400 arter i 1903. Idar Lind fra Universitetet i Oslo fant 450 arter i 1952. Finn Wischmann, Botanisk museum, Tøyen, laget en meget omfattende registrering i perioden 1958-62. Han delte øya opp i 24 kartdeler a ca 1km2 i hver. Han laget så komplette lister for hver rute. Dette ga god oversikt over lokalitetene. Han registrerte ca 500 arter. 

I perioden 2000-2004 foretok Anders Often, Stabbetorp og Asle Bruserud en registrering for Norsk Institutt for naturforvaltning med detaljert registrering for hvert område(etter Wischmann). Det ble registrert rundt 550 arter. Det nye var forvillede kulturplanter/hageplanter. 

En siste registrering foretatt av Bruserud i 2025-26 er i gang for å få en oppdatert oversikt over hvilke planter som nå finnes på øya. Videre finne fram til lokaliteter som bør hensyntas i forhold til jordbruk, skogbruk og næringsvirksomhet. Registreringen skal også vise utviklingstrekk de siste 60-70 årene. 

De siste registreringene viser en rekke arter i tilbakegang. Flere av disse kan forklares med at arealene med beite- og slåttemark har gått sterkt tilbake de siste 60-70 årene. Eksempler her er Stjernetistel, Harerug og Kattefot. Noen arter er også i framgang, som Løkurt, Reinfann og grasarten Bladfaks. 

Det er registrert 34 såkalte rødlistearter som er i tilbakegang. De er regisrert under kategoriene NT, VU og EN. (Nær truet, sårbare og truet). Eksempler her er Nakkebær, Bukkebeinurt, Ask og Marianøklebånd. 

En egen gruppe planter er kategorisert som klosterplanter. Dette er planter som antas å ha blitt introdusert av munker i katolsk tid og som seinere har forvillet seg. Eksempler på dette er Malurt, Bulmeurt, Akeleie og Berberis. 

Noen av de nye artene som ble funnet, kan tilbakeføres til såkalte insektsvennlige frøblandinger som er sådd i åkerkanter det siste 10-året.  

En del av enkeltarters tilbakegang utover bortfallet av beiter og slåttemark, kan forklares med gjengroing i åker og skogkanter. Det ble ikke funnet tegn til at klimaendringene har hatt særlig betydning for endringene i artssammensetning. 

En av kultur/hageplantene som har og vil ha en bekymringsfull utvikling på artsmangfold er kjempespringfrø. Det er en vi alle kjenner igjen fra veikanter og grøfter og som har hatt en voldsom spredning de siste 10 årene. Den betegnes som en invasiv art og er nå på Artsdatabankens forbudsliste.


                     


 
Komitemøter og sosialt samvær

28. januar 2019

Komitemøter og sosialt samvær

Ansvarlige for ledelse av komitemøtene er presidenten og komitelederne.

NORSAR ved avdelingssjef Jon Magnus Christensen

21. januar 2019

NORSAR ved avdelingssjef Jon Magnus Christensen

Kveldens foredragsholder var avdelingssjef Jon Magnus Christensen. Han leder det nasjonale datasentret ved NORSAR på Kjeller. Han orienterte om stiftelsen NORSAR.

Ringsakers muligheter og utfordringer ved ordfører Anita Ihle Steen

14. januar 2019

Ringsakers muligheter og utfordringer ved ordfører Anita Ihle Steen

Ringsakers muligheter og utfordringer i åra framover med hovedvekt på pleie og omsorg.

Sosialt. Senioregoforedrag ved Eivind Elstrand

7. januar 2019

Sosialt. Senioregoforedrag ved Eivind Elstrand

Eivind Elstrand fortalte fra sin oppvekst, utdannelse og yrkeskarriere. Til slutt presenterte han noen synspunkter på landbrukets og samfunnets framtid med utgangspunkt i erfaringer fra sitt yrkesliv. Her har han summert opp noen punkter:

Rakfiskaften i Buttekvern.

17. desember 2018

Rakfiskaften i Buttekvern.

En vellykket rakfiskaften i Buttekvern med 34 feststemte deltakere (23 medlemmer og 11 ledsagere). Lokalene i Buttekvern med sin stil fra 1920-åra skaper automatisk god gammeldags julestemning.

E-6 Kolomoen – Moelv ved prosjektdirektør Øyvind Moshagen i Nye Veier AS.

10. desember 2018

E-6 Kolomoen – Moelv ved prosjektdirektør Øyvind Moshagen i Nye Veier AS.

Kolomoen-Moelv utgjør 43 km, arbeid pågår 2017-2020 og er Norges største vegprosjekt i omsetning i 2018. Involverer 750 mann og 300 maskiner. Stort fokus på Åkersvika med ca. 400 miljøkrav!

Paul Harris tildelt Gunnar Thyness.  -  Årsmøte

3. desember 2018

Paul Harris tildelt Gunnar Thyness. - Årsmøte

Gunnar Thyness har vært et engasjert medlem i Rotary gjennom mange år. Han har vært særlig opptatt av Rotarys innsats for bekjempelse av poliomyelitt i verden.

Bedriftsbesøk Moelven - Berger Langmoen.

26. november 2018

Bedriftsbesøk Moelven - Berger Langmoen.

Moelven AS i dag er ett av skandinavias største tremekaniske konsern. Konsernet har 52 operative enheter i NORGE, Sverige og Danmark. Årsomsetning er ca. 11 mrd. kroner. Antall medarbeidere er samlet ca. 3500.

VilMer. Presentasjon av Øystein Landgraff og Nina Solbakken.

19. november 2018

VilMer. Presentasjon av Øystein Landgraff og Nina Solbakken.

«VilMer forenkler møtet mellom de som vil oppleve mer aktivitet i hverdagen og de som vil bidra til positive opplevelser og aktivitet. Vi lykkes med dette fordi teknologi og måten vi nå kommuniserer med hverandre på er en helt annen enn tidligere.

Honorering av frivillige? Hvordan og hvorfor.  v/ Tellef Raustøl.

12. november 2018

Honorering av frivillige? Hvordan og hvorfor. v/ Tellef Raustøl.

Kan goder og godtgjørelser
få frivillige til å bli og til å trives?
Hvordan er dagens praksis?
Hva bør/kan/skal være morgendagens løsninger?