Kartlegging av biologisk mangfold på Helgøya v/Asle Bruserud

Helgøya er et såkalt "Utvalgt kulturlandskapsområde", og vi fikk en grundig og interessant gjennomgang av det biologiske mangfoldet på Helgøya.

Begrepet "Utvalgt kulturlandskapsområde" definerer ‘Et landskap der natur og kulturhistorie sammen har skapt et verdifullt miljø, ofte gjennom tradisjonelt jordbruk over lang tid. Slike områder blir valgt ut fordi de er viktige å ta vare på og forvalte.’ 

Helgøyas areal er fordelt som flg.: 

62% dyrket jord 

1,3% innmarksbeite 

27,5% produktiv skog 

2,2% åpen fastmark 

6,1% bebyggelse/samferdsel 

Det er gjort 6 artsopptegnelser av Helgøyas plantearter. Fra 1878 til 2025. 

Axel Blyth ved Botanisk Museum, Tøyen, fant 250 arter i 1878. Ove Dahl fra samme institutt fant 400 arter i 1903. Idar Lind fra Universitetet i Oslo fant 450 arter i 1952. Finn Wischmann, Botanisk museum, Tøyen, laget en meget omfattende registrering i perioden 1958-62. Han delte øya opp i 24 kartdeler a ca 1km2 i hver. Han laget så komplette lister for hver rute. Dette ga god oversikt over lokalitetene. Han registrerte ca 500 arter. 

I perioden 2000-2004 foretok Anders Often, Stabbetorp og Asle Bruserud en registrering for Norsk Institutt for naturforvaltning med detaljert registrering for hvert område(etter Wischmann). Det ble registrert rundt 550 arter. Det nye var forvillede kulturplanter/hageplanter. 

En siste registrering foretatt av Bruserud i 2025-26 er i gang for å få en oppdatert oversikt over hvilke planter som nå finnes på øya. Videre finne fram til lokaliteter som bør hensyntas i forhold til jordbruk, skogbruk og næringsvirksomhet. Registreringen skal også vise utviklingstrekk de siste 60-70 årene. 

De siste registreringene viser en rekke arter i tilbakegang. Flere av disse kan forklares med at arealene med beite- og slåttemark har gått sterkt tilbake de siste 60-70 årene. Eksempler her er Stjernetistel, Harerug og Kattefot. Noen arter er også i framgang, som Løkurt, Reinfann og grasarten Bladfaks. 

Det er registrert 34 såkalte rødlistearter som er i tilbakegang. De er regisrert under kategoriene NT, VU og EN. (Nær truet, sårbare og truet). Eksempler her er Nakkebær, Bukkebeinurt, Ask og Marianøklebånd. 

En egen gruppe planter er kategorisert som klosterplanter. Dette er planter som antas å ha blitt introdusert av munker i katolsk tid og som seinere har forvillet seg. Eksempler på dette er Malurt, Bulmeurt, Akeleie og Berberis. 

Noen av de nye artene som ble funnet, kan tilbakeføres til såkalte insektsvennlige frøblandinger som er sådd i åkerkanter det siste 10-året.  

En del av enkeltarters tilbakegang utover bortfallet av beiter og slåttemark, kan forklares med gjengroing i åker og skogkanter. Det ble ikke funnet tegn til at klimaendringene har hatt særlig betydning for endringene i artssammensetning. 

En av kultur/hageplantene som har og vil ha en bekymringsfull utvikling på artsmangfold er kjempespringfrø. Det er en vi alle kjenner igjen fra veikanter og grøfter og som har hatt en voldsom spredning de siste 10 årene. Den betegnes som en invasiv art og er nå på Artsdatabankens forbudsliste.

29. oktober 2018

Namibiaforeningen. v/ Vidar Wie Østlie

Namibiaforeningen – fra solidaritetsorganisasjon til bistandsorganisasjon.
Namibiaforeningen ble etablert i 1980 som en solidaritetsorganisasjon knyttet til frigjøringskampen i Namibia.

24. oktober 2018

Verdens Poliodag den 24. oktober.

Historisk framgang mot en poliofri verden. - Pressemelding fra Brumunddal Rotary Klubb