website statistics

Historien om Ragnhild

Historien om Ragnhild Christiansdatter fra Kindlie i Ringsaker.

Hans Petter Schjønsby’s lune fortellermåte ved presentasjon av historiske hendelser fenger i en forsamling. Slik var det også denne gangen, da han fortalte om Ragnhild som fødte et barn i dølgsmål (utenfor ekteskap) i 1835 og druknet det i en dam på Store Kindlie i Ringsaker. Det var tale om fosterdrap. I henhold til datidens lovgivning som var Christian V’s landslov av 1687, var kvinnen automatisk skyldig etter lovens § 8: «Letfærdige Quindfolk, som deris Foster ombringe, skulle miste deris Hals, oc derids Hofved sættes på en Stage»

Når det gjaldt Ragnhild, ble hun umiddelbart mistenkt og tilsto raskt at barnet som ble funnet i gårdsdammen var hennes. Hun ble arrestert av lensmann Heltberg som satte henne i arresten på Olsrud i Vang. Her ble det tatt opp forhør. Hun avgav følgende åpenhjertige tilståelse: «Havde siden 1835 havt flere Gange legemlige Omgang med en  gift Mand Hans Gulbrandsen Lille Kolstad-eie, efter hvilken Omgang hun i Begynnelsen af indeværende Aar følte seg frugtsommelig».

Saken til Ragnhild Christiansdatter kom raskt opp for underretten i 1837. Dommen ble anket til overretten og dommen ble den samme. Så ble den anket til Høyesterett, og dommen ble «formildet derhen at hun hensættes i Tugthuset på Kongens Naade». Tukthusstraffen lød på fire år. Under oppholdet måtte de innsatte arbeide hardt mot liten betaling.  -  Ragnhild ble spinnerske under tuksthus oppholdet.

Den 28. februar 1842 ble Ragnhild løslatt, og hun ble utstyrt med reisepass utstedt av politimesteren i Christiania. Ragnhild ble innført i sogneprestens innflyttelesregister 11. juni 1843. Her står det at hensikten med innflyttingen var «for her i sin Fædrebygd at arbeide for sit Brød».  - Det var ikke enkelt å komme tilbake med en fortid som dødsdømt, benådet og senere tukthusfange. Hun giftet seg etter hjemkomsten og fikk tre barn, Kristiane, Andreas  og Bernt.

Tidene var dårlige i Norge utover i 1850-årene. Gapet mellom fattig rik var større enn før, og betling og sosial nød var et av Norges store problemer. Det var landarbeiderne de gikk ut over, fordi arbeidsløsheten bredte seg sterkest i denne del av befolkningen. Et svar på denne situasjonen var utvandring og da særlig til Amerika. Utvandringen fra Hedmarken var betydelig allerede i begynnelsen av 1850 årene, og den økte på etter avslutningen av den amerikanske borgerkrig i 1865. I 1866 flyttet det for eksempel 250 personer fra Ringsaker, nesten 90 prosent av disse reiste til Amerika. Det var flere årsaker til denne masseutvandringen. Viktigst var nød og dårlige levekår her hjemme, og at det ble bedre muligheter for å få seg gard og grunn i Amerika etter at en fikk Homesteadloven i 1862, som bestemte at alle innbyggere kunne få fri jord dvs. 640 dekar (1 section) gratis mot et oppmålingsgebyr. I tillegg var det en kraftig oppgangstid i USA etter avslutningen av borgerkrigen, hvor det ble stor etterspørsel etter arbeidskraft. Den omfattende jernbaneutbyggingen i USA ble også en stor fordel for innvandrerne.

Ragnhild og hennes familie ble berørt av disse vanskelige tider i Norge, og i 1866 noterte sognepresten i Ringsaker at Ragnhild hadde meldt flytting til Amerika. Emigrasjonen var vel overveiet. Sønnen Bernt var konfirmert bare noen måneder før, mens hennes mann Mons og den da 15 år gamle Andreas hadde reist over allerede i 1861 for å legge forholdene til rette for at resten av familien skulle komme etter. Ragnhild levde av å spinne den første tida i Amerika.

Familien endte i Wisconsin i Midtvesten i USA, og i folketellingen i 1870 finner vi igjen Mons som «Farmer» og  Ragnhild som «Farmers wife».  -  Ragnhild hadde gått den lange veien fra fattig og tukthusdømt tjenestejente i Ringsaker til respektert gardkjærring i Wisconsin i Amerika.  - Før Ragnhild døde i 1894, opplevde hun også at sønnen Bernt var blitt «attorney (advokat).

Hans Petter Schjønsby summerte opp med at Ragnhilds historie er et lite stykke Norges historie. Det er en levende beretning om en kvinnes livshistorie sett nedenfra, og den handler om et lite anonymt menneske som vokser opp i et standssamfunn der mulighetene for småfolk er få, og der man er dømt til å forbli liten.  Ragnhild var kvinne, og fikk til gangs oppleve datidens kvinnesyn på kroppen slik det manifesterte seg i utstøtende holdninger og en brutalisert straffelovgivning. Vi er blitt vitne til overgrep på menneskeverdet, et primitivt og nedverdigende kvinnesyn og fra myndighetenes side en streng sosial kontroll av enkeltindivider.

Historien om Ragnhild kan for mange virke fjern og uvedkommende. Derfor bør vi ikke glemme at det ikke er lenge siden hun satt i fire år på tukthuset i Christiania. Oldeforeldrene til de eldste av oss ble født eller vokste opp på denne tiden.

Referent Eivind Elstrand

med støtte i utklipp fra Schjønsby’s

artikkel om dette emnet i tidsskriftet:

Slekt og data nr. 2, 2014





 
Nortura Rudshøgda, v/ fabrikksjef Fred Bakkejord

10. februar 2020

Nortura Rudshøgda, v/ fabrikksjef Fred Bakkejord

Fabrikksjef Fred Bakkejord holdt et svært interessant foredrag om egen bedrift.

Thor Bøhmer om utfordringer omkring arbeid med Bygdebøker

3. februar 2020

Thor Bøhmer om utfordringer omkring arbeid med Bygdebøker

Thor Bøhmer holdt et interessant foredrag omkring bygdebøker og utfordringer forbundet med innhenting av historikk og riktig informasjon.

Kreftforeningen, avd. Hamar

27. januar 2020

Kreftforeningen, avd. Hamar

Berit Jevnaker, distriktssjef i Kreftforeningen Hamar, foredrar om Kreftforeningens aktiviteter og utfordringer.

Er framtiden autonom?

25. januar 2020

Er framtiden autonom?

Foredrag v/Svein Arild Johnsgård, visekonsernsjef i Sulland Gruppen/norsk Bilbransjeforbund.

Magnus Axelson, leder ved Austri Raskiftet vindkraftpark

13. januar 2020

Magnus Axelson, leder ved Austri Raskiftet vindkraftpark

Han forteller om Raskiftet vindkraftverk fra ide til virkelighet.

Foredrag ved vår utvekslingsstudent Griffin Emilie Bjerke-Clark

16. desember 2019

Foredrag ved vår utvekslingsstudent Griffin Emilie Bjerke-Clark

Vår utvekslingsstudent er fra Halifax, Canada. Han forteller om sin bakgrunn og om hvorfor han ønsket å studere i Norge.

Brumunddal Rotary hjelper Frelsesarmeen

2. desember 2019

Brumunddal Rotary hjelper Frelsesarmeen

I dag startet medlemmer av Brumundda Rotary Klubb sine vakter ved Frelsesarmeens gryter på Mølla senteret i Brumunndal og på OBS på Rudshøgda. Fram til jul skal de ha i alt 110 vakter. På bildet: president Ivar Sundet, korpsleder Line og Frøydis Viddal.

Guvernørbesøk

25. november 2019

Guvernørbesøk

På bildet: President Ivar Sundet, utvekslingsstudent Griffin Emilie Bjerke-Clark og distriktsguvernør Vigdis Osbak.

Solceller  -  noe for meg? v/ Ove Nordahl fra Stange Energi

18. november 2019

Solceller - noe for meg? v/ Ove Nordahl fra Stange Energi

Opp mot 40% av strømbehovet kan dekkes i en privatbolig med gunstig beliggenhet

Prest i Norge i 2019

11. november 2019

Prest i Norge i 2019

Prest Hogne Midgard foredrar om temaet

Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested: Ulven Skjenkeri
Adresse: Nygata 12
Postnummer: 2380
Sted: Brumunddal.
Land: NO
Møtedag: Mandag
Møtetid: 19:00
Møtespråk: no

Place content here

Møtearkiv fra
før August 2022



rotary lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

Nytt fra Rotary i Norge

District - Rotary RSS