Brumunddal Rotary Klubb
Hans Petter Schjønsby’s lune fortellermåte ved presentasjon av historiske hendelser fenger i en forsamling. Slik var det også denne gangen, da han fortalte om Ragnhild som fødte et barn i dølgsmål (utenfor ekteskap) i 1835 og druknet det i en dam på Store Kindlie i Ringsaker. Det var tale om fosterdrap. I henhold til datidens lovgivning som var Christian V’s landslov av 1687, var kvinnen automatisk skyldig etter lovens § 8: «Letfærdige Quindfolk, som deris Foster ombringe, skulle miste deris Hals, oc derids Hofved sættes på en Stage»
Når det gjaldt Ragnhild, ble hun umiddelbart mistenkt og tilsto raskt at barnet som ble funnet i gårdsdammen var hennes. Hun ble arrestert av lensmann Heltberg som satte henne i arresten på Olsrud i Vang. Her ble det tatt opp forhør. Hun avgav følgende åpenhjertige tilståelse: «Havde siden 1835 havt flere Gange legemlige Omgang med en gift Mand Hans Gulbrandsen Lille Kolstad-eie, efter hvilken Omgang hun i Begynnelsen af indeværende Aar følte seg frugtsommelig».
Saken til Ragnhild Christiansdatter kom raskt opp for underretten i 1837. Dommen ble anket til overretten og dommen ble den samme. Så ble den anket til Høyesterett, og dommen ble «formildet derhen at hun hensættes i Tugthuset på Kongens Naade». Tukthusstraffen lød på fire år. Under oppholdet måtte de innsatte arbeide hardt mot liten betaling. - Ragnhild ble spinnerske under tuksthus oppholdet.
Den 28. februar 1842 ble Ragnhild løslatt, og hun ble utstyrt med reisepass utstedt av politimesteren i Christiania. Ragnhild ble innført i sogneprestens innflyttelesregister 11. juni 1843. Her står det at hensikten med innflyttingen var «for her i sin Fædrebygd at arbeide for sit Brød». - Det var ikke enkelt å komme tilbake med en fortid som dødsdømt, benådet og senere tukthusfange. Hun giftet seg etter hjemkomsten og fikk tre barn, Kristiane, Andreas og Bernt.
Tidene var dårlige i Norge utover i 1850-årene. Gapet mellom fattig rik var større enn før, og betling og sosial nød var et av Norges store problemer. Det var landarbeiderne de gikk ut over, fordi arbeidsløsheten bredte seg sterkest i denne del av befolkningen. Et svar på denne situasjonen var utvandring og da særlig til Amerika. Utvandringen fra Hedmarken var betydelig allerede i begynnelsen av 1850 årene, og den økte på etter avslutningen av den amerikanske borgerkrig i 1865. I 1866 flyttet det for eksempel 250 personer fra Ringsaker, nesten 90 prosent av disse reiste til Amerika. Det var flere årsaker til denne masseutvandringen. Viktigst var nød og dårlige levekår her hjemme, og at det ble bedre muligheter for å få seg gard og grunn i Amerika etter at en fikk Homesteadloven i 1862, som bestemte at alle innbyggere kunne få fri jord dvs. 640 dekar (1 section) gratis mot et oppmålingsgebyr. I tillegg var det en kraftig oppgangstid i USA etter avslutningen av borgerkrigen, hvor det ble stor etterspørsel etter arbeidskraft. Den omfattende jernbaneutbyggingen i USA ble også en stor fordel for innvandrerne.
Ragnhild og hennes familie ble berørt av disse vanskelige tider i Norge, og i 1866 noterte sognepresten i Ringsaker at Ragnhild hadde meldt flytting til Amerika. Emigrasjonen var vel overveiet. Sønnen Bernt var konfirmert bare noen måneder før, mens hennes mann Mons og den da 15 år gamle Andreas hadde reist over allerede i 1861 for å legge forholdene til rette for at resten av familien skulle komme etter. Ragnhild levde av å spinne den første tida i Amerika.
Familien endte i Wisconsin i Midtvesten i USA, og i folketellingen i 1870 finner vi igjen Mons som «Farmer» og Ragnhild som «Farmers wife». - Ragnhild hadde gått den lange veien fra fattig og tukthusdømt tjenestejente i Ringsaker til respektert gardkjærring i Wisconsin i Amerika. - Før Ragnhild døde i 1894, opplevde hun også at sønnen Bernt var blitt «attorney (advokat).
Hans Petter Schjønsby summerte opp med at Ragnhilds historie er et lite stykke Norges historie. Det er en levende beretning om en kvinnes livshistorie sett nedenfra, og den handler om et lite anonymt menneske som vokser opp i et standssamfunn der mulighetene for småfolk er få, og der man er dømt til å forbli liten. Ragnhild var kvinne, og fikk til gangs oppleve datidens kvinnesyn på kroppen slik det manifesterte seg i utstøtende holdninger og en brutalisert straffelovgivning. Vi er blitt vitne til overgrep på menneskeverdet, et primitivt og nedverdigende kvinnesyn og fra myndighetenes side en streng sosial kontroll av enkeltindivider.
Historien om Ragnhild kan for mange virke fjern og uvedkommende. Derfor bør vi ikke glemme at det ikke er lenge siden hun satt i fire år på tukthuset i Christiania. Oldeforeldrene til de eldste av oss ble født eller vokste opp på denne tiden.
Referent Eivind Elstrand
med støtte i utklipp fra Schjønsby’s
artikkel om dette emnet i tidsskriftet:
Slekt og data nr. 2, 2014
2. september 2019
Kent Are Kristiansen fra Woodcon forteller om denne spennende lokale bedriften, blant annet med en spennende "Massivtre for Dummies" for oss.
26. august 2019
Vår nye utvekslingsstudent heter Griffin Emilie Bjerke-Clark. Han kommer fra Halifax i Canada, og har norsk oldefar.
Vertsfamilie for Griffin er Berit Klevmoen og Ian McKelvey.
Bildet: Griffin i midten, Ian McKelvey t.v. med President Ivar Sundet
19. august 2019
Da er den nye gapahuken på Bjørgeberget, bygget av ildsjeler i Brumunddal Rotary, høytidelig innviet.
Klubbmedlem og initiativtager Frøydis Viddal klippet snoren sammen med president Ivar Sundet (til høyre) og Åge Sørlundsengen.
12. august 2019
Den nye Blåmyrkoia har blitt et praktfullt laftebygg som Ole Ellevseter i det store og hele har stått for. Tømmeret kommer fra Tolga, og består av malmfuru.
25. juni 2019
Æresbevisningen Paul Harris Fellow utdelt på årsmøte i Mjøstårnet 24.6.2019.
Bilde fra venstre: Jørn Strand, Ragni Grude Amb, Eivind Amb og Ivar Sundet.
25. juni 2019
Under årsmøtet mandag 24.6.19 i Mjøstårnet ga avtroppende president Gaute Arneson (t.v.) presidentkjedet til påtroppende president Ivar Sundet.
19. juni 2019
Våre to nye klubbmedlemmer, Ashwak Hamza og Jørn Bang Larsen, holdt tradisjonen tro "Ego"-foredrag under mandagens klubbmøte.
3. juni 2019
Jørgen Galtestad holdt et innholdsrikt foredrag om el-bilens fordeler og ulemper samt markedsandeler og prognoser for fremtiden
22. mai 2019
Kveldens tema ble presentert av våre klubbmedlemmer Ole Ellefsæter og Einar Øfsti. En facinerende reise i treningsmetoder før og nå, med fokus på viktigheten av å holde seg i bevegelse.
14. mai 2019
Vi ble tatt godt imot av daglig leder Gyro Knutsdotter Homme (til venstre i bildet).
Senteret ble etablert i oktober 2018 og er en avdeling av Geitmyra Matkultursenter for barn i Oslo, som har eksistert i 7 år.
Møtested: Ulven Skjenkeri
Adresse: Nygata 12
Postnummer: 2380
Sted: Brumunddal.
Land: NO
Møtedag: Mandag
Møtetid: 19:00
Møtespråk: no
