Oktoberkrigen mellom Egypt og Israel i 1973
Etter at president Nasser døde, måtte den nye presidenten i Egypt, Anwar al-Sadat, vise handlekraft. Han fikk med Syria i planleggingen av et felles angrep på Israel. Dette var kjent for israelsk etterretning, men ble ikke tatt på tilstrekkelig alvor. I Israel ble det sett på som et rop om ulv – ulv. Israel var derfor ikke forberedt da Egypt og Syria angrep den 6. oktober 1973. Israel ble den første tiden drevet på defensiven, men etter hvert fikk de overtaket. Supermaktene, USA og Sovjetunionen, sto på hver sin side i konflikten. USA forsynte Israel med militært materiell, mens Sovjetunionen gjorde det samme overfor den arabiske koalisjonen. Samtidig engasjerte supermaktene seg i et diplomati for å hindre at konflikten spredte seg og for å få til en våpenhvile mellom partene.
Den 22. oktober ble det, etter vedtak i FNs sikkerhetsråd, inngått en våpenhvile. Etter flere brudd på denne, endte krigen den 25. oktober. Begge innså at styrkeforholdet var slik at de ikke kunne fortsette å krige.
Etter krigen
Israel sto igjen som seierherre. Krigen styrket likevel den arabiske verden moralsk og Egypts president Sadat ble helt. I Israel førte krigen til oppvask i de politisk-militære strukturer.
Etter nederlaget søkte Egypt fred. Dette førte i 1978 til en politisk avtale mellom de to landene, Camp David-avtalen, og i 1979 Fredsavtalen. Begge var framforhandlet av USA.
For å underbygge de to lands sikkerhet ble flere mekanismer etablert, blant annet en streng regulering av militær aktivitet i respektive områder ved grensa. I denne buffersona var det forutsatt at en FN-styrke skulle settes inn, etter felles anmodning til Sikkerhetsrådet. På grunn av det rådende storpolitiske klimaet og at vetomakten Sovjetunionens var motstander av en slik styrke, ble det aldri fremmet et slikt forslag. USA tok derfor på selvstendig grunnlag initiativet til etablering av en internasjonal styrke. Dette førte til etableringen av Multinational Forces & Observers (MFO) i 1982 bestående både av militære styrker og sivile observatører.
MFO
MFO skiller seg fra de fleste andre fredsbevarende styrker ved at den er satt inn for å overvåke en fredsavtale, ikke en våpenhvile. Et genialt trekk ved avtalen er at den ikke kan sies opp uten at den andre parten er enig.
MFO består av 11 land med ansvar for hver sine områder hvorav Norge er ett. Norge har bidratt med inntil 6 offiserer om gangen i ulike stabsfunksjoner. Den første militære sjefen for MFO, var general Fredrik Bull-Hansen. Han hadde en unik kulturforståelse, noe som kom godt med i møtet med partene.
MFOs oppdrag er å være:
· Synlig
· Observere, rapportere og bekrefte (verifisere). Styrkene opptrer i prinsippet uten våpen (brukes kun til nærforsvar)
· Tilrettelegge for diplomatisk kontakt mellom Israel og Egypt
MFO har to militære hovedkvarter, ett nord og ett sør på Sinaihalvøya. Etter den arabiske våren i 2011 ble det nordlige hovedkvarteret forsøkt stormet av en rasende folkemengde i 2012. På grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen i nord, har deler av hovedkvarteret blitt flyttet til sør som er fredeligre.
Etableringen av MFO kunne ikke unngå å påvirke det lokale miljøet. For eksempel kunne noen tjene seg rike på å handle med styrkene.
Trolig blir de internasjonale styrkene stående i Sinai i lang tid. Sinai er transittrute for en omfattende kriminell virksomhet knyttet til for eksempel menneskehandel og smugling. En del av dette fanges opp av MFO.
Referent Eivind Amb
------------------------------------------------------
Kveldens møte ble ledet av president Gaute Arneson. Han minnet om at Rotary også i år skal bistå Frelsesarmeen med vakter ved julegryta. Det ble sirkulert liste for å sette seg opp på vakter.
Videre minnet han om at vaktlistene er endret. Listene ligger på hjemmesida under fanen Medlemskalender. Det har vært en del svikt i frammøtet. Det er viktig at medlemmene følger med på listene.
Han minnet også om at den 24. oktober er Verdens Poliodag og fortalte om det store engasjementet Rotary har hatt og har i kampen mot polio.
6. mai 2019
Ane Ingvil Støen er rådgiver/prosjektkoordinator i Vestfold fylkeskommune. Hun tok oss med på en svært interessant reise i sitt arbeid med kulturminner i Vestfold.
29. april 2019
Medlemmer med respektive fra alle klubber i Ringsaker og omegn var invitert til middag i Mjøstårnets restaurant med påfølgende foredrag om utfordringene ved bygging av Mjøstårnet samt satsingen i Ringsaker kommune.
1. april 2019
Introduksjon ved Eivind Amb, som møtte Sara Mahdavi gjennom Walk the Talk.
Sara Mahdavi holdt et personlig foredrag om sin bakgrunn og veien hit til Norge.
Sara er utdannet elektronikkingeniør, og jobber som Supply Manager i et høyteknologi-firma.
25. mars 2019
Vidar Viddal holdt et fengende foredrag omkring egen erfaring fra konflikten i Kosovo.
Viktig å skape tillit hos lokalbefolkning, og ha fokus på deres daglige drift etter at kritisk nødhjelp er gitt. Etablering av jobber er kritisk viktig.
18. mars 2019
Vårt klubbmedlem Georg Langerak holdt en innholdsrik og interessant orientering om Kartverkets mangesidige aktiviteter.
11. mars 2019
Lars Opsahl jr. er leder for jordvernalliansen i Hedmark, og han holdt et interessant foredrag om viktige oppgaver for alliansen.
4. mars 2019
Torskeaften ble arrangert i Bakeriet. Vi fikk servert skrei fra Knudstad Holen i Hamar. Kjetil fortalte oss om skreiens historie. Maten var førsteklasses, og Bakeriets personale bidro med utmerket servering. 25 deltok. En utmerket aften! Klikk for bilder!
25. februar 2019
Einar startet med å gå gjennom historien, og redegjorde for viktigheten av amatørstatus uten noen form for kompensasjon.
18. februar 2019
NAV-leder Roy Carstens holdt et interessant foredrag om historie, status og planer for NAV.
11. februar 2019
Redaktør Gaute Freng redegjorde for hvorfor Ringsaker Blad er en så populær lokalavis, og hvordan de er rustet for fremtiden.