Flagget er et viktig symbol og –effekt. Har sitt grunnlag i grunnloven og diverse vedtekter som bl.a.handler om flaggheising og klokkeslett for når det skal heises opp og ned. Å tråkke på flagg har en svært nedverdigende betydning.
Flagg i ulike former kjenner vi til fra langt tilbake. Læren om flagg er det mage som er interessert i. Banner/ merke var kjennemerke på he rskeren. Ikke vanlig eller lov for andre.
Eldste avbildning av flagg fra før Kristi tid. Rmed rddere kom banner og våpenskjold –heraldikken gir retningslinjer om dette. Alle kommunevåpen må følge heraldikken.
Nasjonen/staten hadde ikke flagg, men en del av vikingkongene hadde bannere med løve på rød bunn.St. Olavs øksen kom inn i seinere tid. Den som var ansvarlig for merket i vikingtiden, var en viktig person.
Det eldste flagget Danebrog var vårt første flagg – i unionstida med Danmark ( den oldenborgske helstaten ). Lite brukt på land, mest som kjennetegn på skip for å se hvor det hørte hjemme. Typisk for dette flagget – den skandinaviske formen.
1814 –det første norske flagget – bestemt av kong Kristian Fredrik ifm etableringe av Norge. Hadde orlogsflagg(med splitt) og handelsflagg (kortere) i tillegg. Spesielt fenomen –løven vender mot høyre i motsetn til heraldikken som sier at løven skal være. Vendt mot stangen.
Kristian Fredrik f oreslo i 1815 et annet flagg –grønt med grått kors, men ingen vet
helt hvorfor – kanskje fordi grønt er en frihetsfarge? Svenskene kom med forslag om det svenske flagget med en løve oppe i venstre hjørne. Det ende med et kompromiss: det svenske flagget med et norsk merke i øverste venstre hjørne – orlogsflagg og handelsflagg. Fortsatt ikke vanlig å bruke det på land. Godkjent av Stortinget, Karl Johan ville bestemme, men Stortinget iverksatte ulike komiteer som skulle utarbeide forslag til nytt flagg. Stortinget med overveldende flertall vedtok det nåværende flagget i 1821 (forslag nr 3) av Fredrik Meltzer.
”Sildesalaten” – 1844-1905 med deler av både dansk og svensk flagg for at ingen skulle føle seg forbigått. Brukte kun unionsmerket ved utenriksstasjoner, men Unionsflagget kom mer i bruk etterhvert – tollvesen, postvesen osv
Skytterlag og mer private lag og foreninger benyttet flagg etterhvert .
Starten på 17.mai med feiring og flagg kom først i gang på 1830-tallet. På slutten av 1860- tallet kom Bjørnstjerne Bjørnson med i 17.maikomiteen sammen med Kvam og laget ”småguttenes flaggtog” i 1869. Ble en del uro rundt dette og rundt hvordan flagget skulle se ut. Rabaldermøtet i Oslo, i arbeidersamfunnet, venstreradikale.
1883 – dannet en venstreforening som seinere ble partiet venstre. Radikale skytterlag ville også ha det reine norske flagget – uten unionsmerket. Store motsetninger, særlig i byene.
Venstre foreslo å ta ut unionsmerket ved slutten av 1800-tallet, men kongen var uenig, fare for regjeringskrise, svenskene kom med trussel om invasjon pga motsetninger om flagget.
Handelsflagg uten unionsmerket vedtatt i 1897, ble ministerkrise i Sverige fordi kongen var unnvikende – han hadde allerede brukt vetoretten to ganger og kunne ikke bruke denne enda en gang.
Nasjonalistiske følelser en sterk tendens da, 9. Juni 1905 offisielt reint norsk flagg, unionen med Sverige oppløst.
Flere norske flagg etter denne tid også, bl.a. Den kommunistiske arbeiderbevegelsen – helt rødt flagg.
1940- det norske flagget forbudt. NS prøvde å innføre flagget med
Solkorset i midten, men ble heldigvis borte etter krigen.
I 1986 fikk vi et nytt norsk flagg –det samiske flagget –i tillegg til det offisielle norske.
Referent
Hilde Merete Støen
3. februar 2019
Er leder av Vinmonopolet i Hamar og startet med å vise oss hvordan en skal prøvesmake vinmerker. Deretter fikk vi prøvesmake 5 forskjellige merker fra området Burgund i Frankrike. Stor interesse med mange spørsmål og god stemning!
28. januar 2019
Ansvarlige for ledelse av komitemøtene er presidenten og komitelederne.
21. januar 2019
Kveldens foredragsholder var avdelingssjef Jon Magnus Christensen. Han leder det nasjonale datasentret ved NORSAR på Kjeller. Han orienterte om stiftelsen NORSAR.
14. januar 2019
Ringsakers muligheter og utfordringer i åra framover med hovedvekt på pleie og omsorg.
7. januar 2019
Eivind Elstrand fortalte fra sin oppvekst, utdannelse og yrkeskarriere. Til slutt presenterte han noen synspunkter på landbrukets og samfunnets framtid med utgangspunkt i erfaringer fra sitt yrkesliv. Her har han summert opp noen punkter:
17. desember 2018
En vellykket rakfiskaften i Buttekvern med 34 feststemte deltakere (23 medlemmer og 11 ledsagere). Lokalene i Buttekvern med sin stil fra 1920-åra skaper automatisk god gammeldags julestemning.
10. desember 2018
Kolomoen-Moelv utgjør 43 km, arbeid pågår 2017-2020 og er Norges største vegprosjekt i omsetning i 2018. Involverer 750 mann og 300 maskiner. Stort fokus på Åkersvika med ca. 400 miljøkrav!
3. desember 2018
Gunnar Thyness har vært et engasjert medlem i Rotary gjennom mange år. Han har vært særlig opptatt av Rotarys innsats for bekjempelse av poliomyelitt i verden.
26. november 2018
Moelven AS i dag er ett av skandinavias største tremekaniske konsern. Konsernet har 52 operative enheter i NORGE, Sverige og Danmark. Årsomsetning er ca. 11 mrd. kroner. Antall medarbeidere er samlet ca. 3500.
19. november 2018
«VilMer forenkler møtet mellom de som vil oppleve mer aktivitet i hverdagen og de som vil bidra til positive opplevelser og aktivitet. Vi lykkes med dette fordi teknologi og måten vi nå kommuniserer med hverandre på er en helt annen enn tidligere.