Flagget er et viktig symbol og –effekt. Har sitt grunnlag i grunnloven og diverse vedtekter som bl.a.handler om flaggheising og klokkeslett for når det skal heises opp og ned. Å tråkke på flagg har en svært nedverdigende betydning.
Flagg i ulike former kjenner vi til fra langt tilbake. Læren om flagg er det mage som er interessert i. Banner/ merke var kjennemerke på he rskeren. Ikke vanlig eller lov for andre.
Eldste avbildning av flagg fra før Kristi tid. Rmed rddere kom banner og våpenskjold –heraldikken gir retningslinjer om dette. Alle kommunevåpen må følge heraldikken.
Nasjonen/staten hadde ikke flagg, men en del av vikingkongene hadde bannere med løve på rød bunn.St. Olavs øksen kom inn i seinere tid. Den som var ansvarlig for merket i vikingtiden, var en viktig person.
Det eldste flagget Danebrog var vårt første flagg – i unionstida med Danmark ( den oldenborgske helstaten ). Lite brukt på land, mest som kjennetegn på skip for å se hvor det hørte hjemme. Typisk for dette flagget – den skandinaviske formen.
1814 –det første norske flagget – bestemt av kong Kristian Fredrik ifm etableringe av Norge. Hadde orlogsflagg(med splitt) og handelsflagg (kortere) i tillegg. Spesielt fenomen –løven vender mot høyre i motsetn til heraldikken som sier at løven skal være. Vendt mot stangen.
Kristian Fredrik f oreslo i 1815 et annet flagg –grønt med grått kors, men ingen vet
helt hvorfor – kanskje fordi grønt er en frihetsfarge? Svenskene kom med forslag om det svenske flagget med en løve oppe i venstre hjørne. Det ende med et kompromiss: det svenske flagget med et norsk merke i øverste venstre hjørne – orlogsflagg og handelsflagg. Fortsatt ikke vanlig å bruke det på land. Godkjent av Stortinget, Karl Johan ville bestemme, men Stortinget iverksatte ulike komiteer som skulle utarbeide forslag til nytt flagg. Stortinget med overveldende flertall vedtok det nåværende flagget i 1821 (forslag nr 3) av Fredrik Meltzer.
”Sildesalaten” – 1844-1905 med deler av både dansk og svensk flagg for at ingen skulle føle seg forbigått. Brukte kun unionsmerket ved utenriksstasjoner, men Unionsflagget kom mer i bruk etterhvert – tollvesen, postvesen osv
Skytterlag og mer private lag og foreninger benyttet flagg etterhvert .
Starten på 17.mai med feiring og flagg kom først i gang på 1830-tallet. På slutten av 1860- tallet kom Bjørnstjerne Bjørnson med i 17.maikomiteen sammen med Kvam og laget ”småguttenes flaggtog” i 1869. Ble en del uro rundt dette og rundt hvordan flagget skulle se ut. Rabaldermøtet i Oslo, i arbeidersamfunnet, venstreradikale.
1883 – dannet en venstreforening som seinere ble partiet venstre. Radikale skytterlag ville også ha det reine norske flagget – uten unionsmerket. Store motsetninger, særlig i byene.
Venstre foreslo å ta ut unionsmerket ved slutten av 1800-tallet, men kongen var uenig, fare for regjeringskrise, svenskene kom med trussel om invasjon pga motsetninger om flagget.
Handelsflagg uten unionsmerket vedtatt i 1897, ble ministerkrise i Sverige fordi kongen var unnvikende – han hadde allerede brukt vetoretten to ganger og kunne ikke bruke denne enda en gang.
Nasjonalistiske følelser en sterk tendens da, 9. Juni 1905 offisielt reint norsk flagg, unionen med Sverige oppløst.
Flere norske flagg etter denne tid også, bl.a. Den kommunistiske arbeiderbevegelsen – helt rødt flagg.
1940- det norske flagget forbudt. NS prøvde å innføre flagget med
Solkorset i midten, men ble heldigvis borte etter krigen.
I 1986 fikk vi et nytt norsk flagg –det samiske flagget –i tillegg til det offisielle norske.
Referent
Hilde Merete Støen
19. oktober 2020
Bakgrunn for etableringen: ønske om å styrke yrkesfaglig utdanning. Etablere en sømløs vei fra yrkesfag i videregående skole til høyere utdanning som bachelor og master.
12. oktober 2020
Om kokkelandslaget og deres utfordringer og krav som stilles.
21. september 2020
Hilde Sandberg startet sin arbeidskarriære på oljeplattformer i Nordsjøen. Her forteller hun om et spennende og utfordrende liv. Samtidig tok hun høyere utdannelse innen oljesektoren. Bildet viser Oseberg plattformen
14. september 2020
Vår klubb har inngått en prosjektavtale med den humanitære organisasjonen Impande i Sør-Afrika. Morten Mellbye har besøkt området hvor prosjektet drives og forteller om sine inntrykk derfra og om forholdene i Sør-Afrika generelt..
7. september 2020
Direksjonsformann Bjørn Blichfeldt holdt et interessant foredrag om historien og nåtiden for Skibladner. Her følger noen stikkord fra foredraget.
31. august 2020
Klubben planla denne dagen å ha møte på restauranten ved pumpehuset i Mjøsparken. Denne var imidlertid stengt og i stedet møttes vi til en hyggelig prat i Mjøstårnets restaurant. Der ble det servert øl og kaffe. Det ble et vellykket møte.
24. august 2020
Per Sandbakken har stor interesse for hest.
Her forteller han om oppdrett av hest for travsport.
29. juni 2020
På årsmøtet 22. juni i Brumunddal Rotary Klubb ble Eivind Elstrand tildelt Paul Harris Fellow ærespris med safir. Her takker han for æresbevisningen.
22. juni 2020
To store begivenheter fant sted mandag 22. juni - Presidentskifte og tildeling av æresbevisningen Paul Harris med safir.
Ivar Sundet (til venstre) har her sendt Presidentkjedet videre til Arne Lutnes (til høyre).
15. juni 2020
Vårt medlem og tidligere president Rune Glomseth ga oss en god gjennomgang av ulikheter ved politiutdanningen i Norge og USA.