Thor Bøhmer holdt et interessant foredrag omkring bygdebøker og utfordringer forbundet med innhenting av historikk og riktig informasjon.

Å forfatte bygdebok.

Thor arbeider med oppdatering og retting av gamle Veldre bygdebok. Han sitter med en egen database på ca 300.000 navn som han har registrert i programmet Brothers Keeper.

Viktig med solid innbinding for en bok som skal holde i flere generasjoner. Viktigste kilde er digitalarkivet. (digitalarkivet.no). Thor ga en innføring i navigering på digitalarkivets sider. Her finner man alle digitaliserte kirkebøker som er gjort søkbare.

Kirkebøker er registrert fra 1800 til 1930. Aviser har eget søkearkiv hvor man kan søke på dødsfall. Fram til 1930 ble vanlige fattige mennesker lagt i fellesgrav uten egen gravstein. Gravene ble vinterstid kun dekket med granbar fram til våren da jorda kunne kastes på.

Fra 1612 er de første skattelister tilgjengelig. 1666 det første folkeregister. Det kommer stadig flere registeret utover attenhundretallet som nå er tilgjengelig. Fra midten av 1800-tallet er det folketelling ca hvert tiende år. Husmann var ikke oppført i folketellingene før langt ut på nittenhundretallet.

I kirkebøkene var det ikke etternavn på "vanlige" mennesker. De ble etter hvert gitt patronymikon. Ole sønn av Peder ble gitt navnet Ole Pedersen.

Publisert av Pål Engen Strand 3. februar 2020