I skogindustrien er det stor internasjonal konkurranse. Norge har hatt en særnorsk kostnadsutvikling. Tidligere var det mange skogeierforeninger, nå er flere slått seg sammen. Glommen Mjøsen skog har blitt en betydelig aktør i norsk skogbruk. Totalt er det i dag 4 skogeierandelslag i Norge.  Glommen Mjøsen er en av de største. Årlig omsetning er 2 mrd. NOK. Glommen Mjøsen skog eier også 40 % av aksjene i Moelven, dette utgjør en betydelig andel av egenkapitalen i Glommen Mjøsen skog.

Innlandet er kjernen i skogbruk i Norge.

I dag er det viktig med samarbeid på grunn av stor konkurranse. Størrelse teller mye i forhold til dette.

I 1960 var det 60000 skogsarbeidere, i dag er det nesten ingen. Teknologien har tatt over, og maskinene som brukes er svært avanserte.

Det har i årenes løp vært svært stabil produksjonsutvikling i Norge.

I Norge er det ikke mange store trevirkeindustri og bio-raffineri anlegg. De tre store er Skogn, Norske skog og Borregård. Norske skog gikk konkurs, men har nå startet opp igjen. Bio-raffineri er svært kostnadskrevende, og krever betydelig investering.

Det er mange faktorer som spiller inn i forhold til norsk skogsindustri. Jernbanen er en av de. Denne er svært viktig for å kunne frakte tømmer til både norske og andre skandinaviske treforedlingsfabrikker. Mye av tømmeret går til Sverige, og dette gjaldt spesielt i den perioden norske skog gikk dårlig.

Klima og miljø er en annen faktor. I de nordiske landene er vi opptatt av å dra forsvarlig i forhold til dette temaet. Det er mange som ønsker å påvirke, og det fører til press fra mange grupper. Vern av skog er viktig for disse gruppene, men det er det også for norsk skogsindustri. Skogen er viktig i rensing av CO2. En skog som er holdt i god stand, er bedre til dette formålet enn f.eks. urskog. Dette kan selvsagt komme i konflikt med biotoper. Verning av skog er viktig, men det kan også på lang sikt føre at biotopen endrer seg på naturlig måte. Altså det er ikke nødvendigvis mulig å beholde samme biotop over en lang periode uansett.

Skogsbilveier er også viktig for å kunne drive tømmerhogst. Det skal forsøkes å øke aksellast og totalvekt på tømmerbiler. Dette krever naturligvis bedre skogsbilveier. Dette er det skogseierforeninger som i hovedsak må ta økonomisk ansvar for.

Det grønne skifte er også viktig for norske skogeierforeninger. I hovedsak ønsker man å bruke trevirke til produksjon av trelast. Tømmer som blir brukt til bygging binder også mye CO2. Det vil alltid bli en rest etter produksjon. Denne resten kan brukes til bioenergi produksjon.

EDEL er også en del av Glommen Mjøsen skog.  Ønsket med dette programmet er å kunne pleie skogen, slik at den blir produktiv. Dette kan skje gjennom gjødsling, rydding av underskog, slik at produktiv skog vokser frem, samt et fornuftig uttak av skog.

Ref. Jørn Bang-Larsen

Publisert av Pål Engen Strand 14. oktober 2019