Vi ankom ca en uke etter Castros død og ankom mens den offisielle landesorgen pågikk. Denne ble avsluttet etter
14 dager. Vi bodde privat hos kontakter vi hadde i forveien. Bare gode erfaringer fra de to leieforholdene i hhv. Havana og Trinidad.
Vi oppholdt oss 10 dager i landet. Til sammen ca 4 dager i Havana og resten underveis og i Trinidad by.
Havana ga et delt inntrykk. Offisielle bygninger og plasser var renovert og stort sett presentable. Bakgater og gamle byen i Havana var i sørgelig forfatning. Pga. ‘libretta’, som er en slags rasjoneringskort som gir basis matvarer til en meget subsidiert pris, er det nok kanskje lite sult, men alle andre tegn på fattigdom var lett å få øye på i byen. Først og fremst forfall i private boliger. Boligene tilhører for en stor del staten, og de blir tildelt etter rang og behov.
Trinidad var en by fra tidlig 1700-tall med steinsatte gater og godt bevart opprinnelig arkitektur. Denne byen ga et langt bedre inntrykk enn Havana. Den var omgitt av landbruksområder med heller ekstensiv produksjon. Det var påfallende mange hester i bruk. Etter innføring av den såkalte ‘spesialperioden’ da russerne trakk seg ut i 1990, ble oljeforsyningene redusert med 60%. Da kom hestene tilbake for fullt. Til bruk som drosjer, varetransport, renovasjon og ellers til alle oppgaver som bilene hadde hatt.
Vareutvalget på Cuba er minimalistisk. Det finnes ikke noe i nærheten av et vareutvalg vi kjenner fra våre butikker. Staten bestemmer og prioriterer hva som til en hver tid kan brukes til innkjøp av forbruksvarer. Valutabalansen er hårfin. Hard valuta som Euro og Dollar til import av varer skaffes ved eksport av sukker, silisium , tobakksvarer mm. En betydelig eksport utgjøres også av helsearbeidere i form av leger og sykepleiere som sendes til land i bytte mot olje og andre innsatsvarer landet trenger. Vi traff en eksportlege hos vår familie i Trinidad. Han hadde opphold i Peru, Saudiarabia, Pakistan og Dubai bak seg. Turisme har de senere årene også blitt en betydelig inntektskilde. Ca 2mill. turister besøker Cuba årlig. Størsteparten av turistene, ca 800.000, er kanadiere. Canada er det største eksportmarkedet. Det dreier seg i stor grad om eksport av silisium.
Lønnen til statlige ansatte som lærere var rundt 3-400 CUD- Cubanske dollar som lå noe under USd i vekslingskurs. Dette er en konvertibel valuta som turister veksler til. Den nasjonale pesos er kun for innbyggerne. For å få livet tiil å gå i hop måtte vanlige mennesker bruke svartebørs og kjøpe ‘tjuvegods’ som ble brakt hjem fra offentlige arbeidsplasser. De som arbeidet i nærheten av turistene hadde rene luksusliv i forhold. Dette vil kunne utvikle seg til et stort fordelingsproblem etter hvert. Sosial misnøye og urettferdighet kan bli kime til uro.
Det har blitt foretatt skritt i retning av privatisering de siste årene. Dette gjelder bl.a.serveringssteder og landbruk. Dette var visst bare forsiktige skritt og ifølge Vegard Bye, en norsk Cubaspesialist, så er dette nå trukket litt tilbake. Myndighetene er visstnok redde for å miste kontrollen.
Til slutt er å si at det føltes veldig trygt å ferdes på Cuba. Privat overnatting er å anbefale. Har man først fått en kontakt, skaffer denne neste overnatting for deg. I dette nettverket av private rom og leiligheter, får selgere 30% av fortjenesten på formidling av gjester til neste seng. Dette fungerer tilsyneatende utmerket. Cuba er et annerledesland vedr. levestandard. Det er bare de store turisthotellene i Varadero –området på nordkysten og andre hoteller som er deleide av utenlandske aktører som har standard nærheten av det vi finner i Europa. På det jevne, er det ellers alltid noe som er i stykker og noe som mangler. Maten er heller litt stusselig, men sjømat anbefales. Hummer serveres over alt og er som regel et godt valg. Reker likeså.
Skal man lese seg opp på landet, anbefales boka til Vegard Bye:’ Dette er Cuba- alt annet er løgn’ Lykke til!
Referent:
Morten Mellbye
Fakta om Cuba.
Cuba har vel 11 millioner innbyggere, og er det mest folkerike landet i Karibia, med Havanna og Santiago de Cuba som største byer. Tallet har vært synkende de siste årene, blant annet som følge av få barnefødsler og emigrasjon.
Formelt var Cuba et demokrati fra 1902 til 1952 hvor et ble gjennomført et militærkupp. Det oppstod flere væpnede konflikter, og 1. januar 1959 tok en geriljabevegelse ledet av Fidel Castro makten og innledet en revolusjon.
Maktskiftet førte til at USA og store amerikanske konsern som for eksempel United Fruit Company mistet sin innflytelse i landet, og forholdet mellom de to landene forverret seg derfor drastisk. Cuba vendte seg til Sovjetunionen som landet inngikk en rekke handelsavtaler med, samtidig med at Fidel Castro i 1961 erklærte Cuba for en sosialistisk stat. En sovjetiskinspirert grunnlov ble innført i 1976. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991 og handelen med Sovjet gikk mer og mindre i oppløsning, fikk Cuba store økonomiske problemer.
Siden 1993 har Cuba satset på turisme for å skaffe valuta til landet, og det finnes en rekke hoteller av høy standard på øya. Turismen er først og fremst lokalisert til Havanna og de to avsperrede områdene Varadero og Cayo Coco, men også byer som Trinidad og Santiago de Cuba er flittig besøkt. I de senere årene er det også åpnet for private spisesteder, «paladares», og privat overnatting, «casa particular». Offentlige godkjente «casa particulares» er et billig og bra alternativ til de statseide hotellene, og finnes nå stort sett over hele øya.
Fidel Castro var født i 1926. Han omgjorde landet i løpet av perioden 1959–1965 til den første sosialistiske stat på den vestlige halvkule. Han var statsminister frem til 1976, og overtok deretter vervet som Cubas president. Han døde i 2016. På Cuba gjennomførte han en radikal jordreform og kollektivisering av landbruket og nasjonalisering av bedrifter, bekjempet analfabetisme gjennom en vellykket alfabetiseringskampanje og bygget ut et gratis helsetjeneste- og utdanningssystem.
Kilder: Wikipedia og Store norske leksikon, satt sammen av Web master.
19. oktober 2020
Bakgrunn for etableringen: ønske om å styrke yrkesfaglig utdanning. Etablere en sømløs vei fra yrkesfag i videregående skole til høyere utdanning som bachelor og master.
12. oktober 2020
Om kokkelandslaget og deres utfordringer og krav som stilles.
21. september 2020
Hilde Sandberg startet sin arbeidskarriære på oljeplattformer i Nordsjøen. Her forteller hun om et spennende og utfordrende liv. Samtidig tok hun høyere utdannelse innen oljesektoren. Bildet viser Oseberg plattformen
14. september 2020
Vår klubb har inngått en prosjektavtale med den humanitære organisasjonen Impande i Sør-Afrika. Morten Mellbye har besøkt området hvor prosjektet drives og forteller om sine inntrykk derfra og om forholdene i Sør-Afrika generelt..
7. september 2020
Direksjonsformann Bjørn Blichfeldt holdt et interessant foredrag om historien og nåtiden for Skibladner. Her følger noen stikkord fra foredraget.
31. august 2020
Klubben planla denne dagen å ha møte på restauranten ved pumpehuset i Mjøsparken. Denne var imidlertid stengt og i stedet møttes vi til en hyggelig prat i Mjøstårnets restaurant. Der ble det servert øl og kaffe. Det ble et vellykket møte.
24. august 2020
Per Sandbakken har stor interesse for hest.
Her forteller han om oppdrett av hest for travsport.
29. juni 2020
På årsmøtet 22. juni i Brumunddal Rotary Klubb ble Eivind Elstrand tildelt Paul Harris Fellow ærespris med safir. Her takker han for æresbevisningen.
22. juni 2020
To store begivenheter fant sted mandag 22. juni - Presidentskifte og tildeling av æresbevisningen Paul Harris med safir.
Ivar Sundet (til venstre) har her sendt Presidentkjedet videre til Arne Lutnes (til høyre).
15. juni 2020
Vårt medlem og tidligere president Rune Glomseth ga oss en god gjennomgang av ulikheter ved politiutdanningen i Norge og USA.