Armauer Hansen og hans verk. v/ Hans Petter Schjønsby

Gerhard Henrik Armauer Hansen (1841-1912) er kanskje den norske vitenskapsmannen som er best kjent i verden, innledet Hans Petter med.  Da var tonen satt for et svært interessant og kunnskapsrikt foredrag i spennet mellom medisinsk historie, moderne vitenskap, politikk og menneskelig lidelse.

Armauer Hansen ble kjent fordi han identifiserte leprabasillen, basillen som forårsaker lepra, også kjent som spedalskhet.  Lepra har selv i dag en stor utbredelse med totalt ca.5 mill syke.  Noen hundre tusen nye tilfeller oppstår hvert år hovedsakelig i Asia og Afrika.  Etiopia er kjent som et lepraland. 

Spedalskhet er en kronisk infeksjonssykdom.  Inkubasjonstiden er veldig lang, 5-10 år er ikke ukjent.  Den lange inkubasjonstiden er også noe av forklaringen på hvorfor det har vært vanskelig å finne årsaken til sykdommen.  Først i 1873 ble årsaken funnet.

Armauer Hansen var bergenser av dansk-tysk avstamning.  Faren var kjøpmann, men gikk konkurs, og ble siden kasserer i Norges Banks avd. i Bergen. Det var hele 15 barn i familien, herav 9 sønner.  Broren Klaus Hansen er kjent innenfor behandling av tuberkulose, den andre store folkesykdommen i 1800-tallets Norge.  Tuberkuloseloven av 1900 er Klaus Hansens verk.

Armauer Hansen tok artium ved Bergen Katedralskole 1859, studerte deretter medisin i Christiania.  Han lærte tidlig å sørge for seg selv med lærerjobber og hadde ord på seg som en flink pedagog.  Ferdig lege i 1876.  Fiskerilege Lofoten 3 mnd, deretter underlege på Pleiestiftelsen nr 1 i Bergen.  Dette var en pleieinstitusjon der leprapasienter fikk pleie og behandling.  I Bergen var det i tillegg St. Jørgens hospital for langt kommende leprøse.  Legene Danielsen og Buch, kjente lepraforskere, hadde sitt virke ved St. Jørgens.  Norge var på dette tidspunktet en ung stat som satset sterkt på kultur og vitenskap for å fremstå som et moderne land.  I tillegg til lite kulturell ballast, hadde Norge ingen vitenskapelig tyngde. Fra 1820 til 1850: lepratallene ble redusert i Europa, men gikk opp i Norge.  I 1850 var det anslagsvis 2000 spedalske i Norge.  Lepra var fra oldtiden en sykdom som var betraktet som skitten og uren og som ikke passet inn i bildet av Norge som en del av et moderne Europa.

Sogn, Sunnfjord og Nordfjord var sentrum for leprautbredelsen, noe i Nord-Hordaland med Steigen som den nordligste forekomsten.  Staten bevilget store summer for å bli kvitt sykdommen.  Legen Daniel Cornelius Danielsen skaffet gjennom politisk teft bevilgninger, flere pleiestiftelser ble bygget (Pleiestiftelsen nr 1 i 1841, Lungegårdshospitalet, St.Jørgen).  Danielsen bygget opp et vitenskapelig miljø sammen med Buch.  Et spesialistsenter for lepra ble bygd opp, arrangerte kongresser, utga en verdenskjent bok om lepra.

Hansen kom inn i dette miljøet i 1868 og dannet seg etter hvert egne teorier.  Han brukte i hovedsak to arbeidsmetoder: laboratorieundersøkelser (mikroskop, blodprøver) og reiser til hvor de spedalske bodde (observasjoner).  På få år kom han frem til nye resultater; funn av korte og mørke staver i spedalsk vev.  I tillegg kunne han bevise vitenskapelig at det var langt færre spedalske i områder hvor de spedalske ble holdt isolert.

Dette funnet indikerte at det var smittsomhet som var årsaken.  Folkemedisinen hadde alltid visst at pest og spedalskhet var smittsomt, men det var stor skepsis i det medisinske miljøet om spedalskhetens natur.  Gjennombruddet kom 28 februar 1873; Armauer Hansen oppdaget flere stavformede legemer og ble sikrere på at årsaken var funnet.  Ila. 1870-årene fikk Armauer Hansen anerkjennelse fra fagmiljøet på at hans vitenskapelige metode fastslo at sykdommen faktisk var smittsom og ikke arvelig.  Dette skjedde først etter en disputt med en ung tysk lege, Neisser, som hadde oppdaget meningokokk-basillen.  Neisser besøkte Armauer Hansen i Bergen og fikk med seg lepramateriale tilbake til Tyskland.  Neisser brukte et fargestoff som fungerte bedre enn Armauer Hansens og forsøkte å få anerkjennelse for at han faktisk var oppdageren av leprabasillen.  Dette forsøket førte ikke frem.  Neisser ble siden kjent som oppdageren av gonoré-bakterien.

Armauer Hansen klarte gjennom vitenskapelig metode å bevise at sykdommen var smittsom og ble en berømt vitenskapsmann etter sine funn.  Den engelske betegnelsen på lepra, Hansen’s disease, sier mye om hans posisjon.

Armauer ble etter hvert overlege på Pleiestiftelsen Nr 1 og var fra 1875 statens overlege for lepra.  Imidlertid var det hans vitenskapelige nysgjerrighet som førte til at han mistet sin stilling; han ville bevise smittsomheten gjennom dyrepoding, men dette slo ikke an. Han prøvde deretter med mennesker.  Han hadde imidlertid ikke bedt om pasientens samtykke og ble anmeldt av en ung dame.  Hansen ble dømt, og mistet jobben på Pleiestiftelsen.  Dette ble forsøkt holdt skjult.

Armauer Hansen var veldig konsekvent i sitt virke.  I tillegg til den medisinske forskningen arbeidet han med å påvirke og å utforme lovgivningen.  I lovene fra 1877 og 1885 ble betydningen av isolasjon understreket på flere nivåer.  Dette utløste store protester da dette var frihetsberøvelse av mennesker som ikke hadde gjort noe kriminelt.  Ettertiden har vist at denne lovgivingen var viktig.  I 1850 var det ca 2500 tilfeller, i 1900 var dette redusert til noen hundre.  Medikamenter mot lepra kom først etter 2. verdenskrig. 

Den siste leprapasienten døde i 2002, 78 år gammel.  1100 år med lepra i Norge var dermed avsluttet.  Det er anslått at det totalt var 10.000 leprapasienter, og på samme tid 250.000 personer med tuberkulose.  Sentrale i bekjempelsen av disse store folkesykdommene var altså brødrene Armauer og Klaus Hansen

Erlend Mogen

Referent

19. oktober 2020

HØFY - Høyskolen for yrkesfag ved Trond Bjørge

Bakgrunn for etableringen: ønske om å styrke yrkesfaglig utdanning. Etablere en sømløs vei fra yrkesfag i videregående skole til høyere utdanning som bachelor og master.

12. oktober 2020

President i Norges kokkemesteres Landsforening, Helge Erling Johansen

Om kokkelandslaget og deres utfordringer og krav som stilles.

21. september 2020

Om å jobbe i oljå – kvinnelig plattformarbeider på Osebergfeltet. v/Hilde Sandberg

Hilde Sandberg startet sin arbeidskarriære på oljeplattformer i Nordsjøen. Her forteller hun om et spennende og utfordrende liv. Samtidig tok hun høyere utdannelse innen oljesektoren. Bildet viser Oseberg plattformen

14. september 2020

Prosjektet Impande

Vår klubb har inngått en prosjektavtale med den humanitære organisasjonen Impande i Sør-Afrika. Morten Mellbye har besøkt området hvor prosjektet drives og forteller om sine inntrykk derfra og om forholdene i Sør-Afrika generelt..

7. september 2020

Om Skibladner – historie og nåtiden

Direksjonsformann Bjørn Blichfeldt holdt et interessant foredrag om historien og nåtiden for Skibladner. Her følger noen stikkord fra foredraget.

31. august 2020

Besøk til Mjøsparken

Klubben planla denne dagen å ha møte på restauranten ved pumpehuset i Mjøsparken. Denne var imidlertid stengt og i stedet møttes vi til en hyggelig prat i Mjøstårnets restaurant. Der ble det servert øl og kaffe. Det ble et vellykket møte.

24. august 2020

Lykkje oppdrett av hest v/ Per Sandbakken

Per Sandbakken har stor interesse for hest.
Her forteller han om oppdrett av hest for travsport.

29. juni 2020

Takk for tildelt Paul Harris æresspris

På årsmøtet 22. juni i Brumunddal Rotary Klubb ble Eivind Elstrand tildelt Paul Harris Fellow ærespris med safir. Her takker han for æresbevisningen.

22. juni 2020

Presidentskifte og utdeling av æresbevisningen Paul Harris med safir

To store begivenheter fant sted mandag 22. juni - Presidentskifte og tildeling av æresbevisningen Paul Harris med safir.
Ivar Sundet (til venstre) har her sendt Presidentkjedet videre til Arne Lutnes (til høyre).

15. juni 2020

Politiutdanning i USA og Norge, v/Rune Glomseth

Vårt medlem og tidligere president Rune Glomseth ga oss en god gjennomgang av ulikheter ved politiutdanningen i Norge og USA.