Brumunddal Rotary Klubb
Her er hennes foredrag i sin helhet:
Vanligvis da UD er ute og gir foredrag har vi de kjappe forslagene til hvordan utenrikspolitiske forhold bør løses og hvordan vi fra norsk side kan bidra. I den verden vi lever i idag har vi ikke de kjappe svarene og vi som andre nasjoner må forholde oss til realpolitiske forhold vi neppe hadde forestilt oss for 2 år siden.
Dette årtidene vil bli husket for mange ting. Endringer i vår tid har en tendens til å komme raskt. Akkurat nå ser vi et Europa midt i en endringsprosess, som få spådde for noen år siden og enda færre ønsket for ett, fem eller 10 år siden.
Heller ikke ved forrige årsskifte var det ingen som spådde art en million mennesker på flukt fra krig, nød og fattigdom skulle krysse Europas grenser. Over 30 000 av disse kom til Norge. Av disse var 10600 syrere. Og 5500 var mindreårige asylsøkere. Denne flyktningestrømmen har definert europeisk politikk det siste året, har avdekket politisk maktesløshet og har satt internasjonale institusjoner som EU og FN på prøve.
De siste årene har satt folkeretten og ikke minst FN på prøve. Russland toger rett inn på Krim og annekterer øyen. Politiske ledere overalt i verden gir uttrykk for at dette ikke er akseptabelt. Det er en krenkelse av folkerettsprinsippene og Ukrainas suverenitet. Hva skjer- ingenting.
Hvis vi ser til bake vil de to siste årene bli husket som det året alt krasjet, ikke minst den globale økonomien og finanskrisen som startet i 2008. Denne gang var det ikke bare de fattigste landene i Afrika og Asia som ble rammet, men våre beste samarbeidspartnere opplevde kriser, med Hellas i spissen, tett fulgt av Italia, Portugal og Frankrike. Lenge trodde vi at Norge var spart for slike begredeligheter- helt inntil oljeprisen begynte å dale ned mot 25-30 USD fatet og arbeidsløsheten rammet Norges Mekka, Stavanger så hardt at det ble en folkeferd for å se på tomme hus og fallende huspriser og tusentals oljearbeidere uten jobb.
Midt opp i alt dette begynte flyktningestrømmen å skyte fart. Det siste året har vært preget av årtiendes store folkevandring. Flyktninger og migrasjon. De fleste som kom sjøveien har sett små og store bli tatt av bølgene på veien til Europa. Det er antatt at 3800 flykninger i 2015 omkom på sjøen.
Vi kan se på årsakene og peke raskt på Syria krisen, men var alle syrere som kom; nei. Størsteparten av de som kom til Tyskland kom fra Balkan- et område hvor 90 tallets kriger og grusomheter er et tilbakelagt stadium. Hvorfor vandrer da folket ut av Balkan?
Hva har flyktningkrisen ført til? Mange samfunn er i sterk endring.
I flere land påtagelige motsetningsforhold mellom lokalbefolkningen og flyktningene, jfr branner på flyktningmottak.
Minner om at asyl er et ukrenkelig fristed som reguleres av FNs Flyktningkonvensjonen av 1951 og og artikkel 14 i FNs Verdenserklæringen om menneskerettigheter.
Dublin avtalen (EUs 28 stater, og EFTA landene) fungerer ikke lenger. For Norge er det Ungarn som blir bedt om å ta imot flest flyktninger som burde ha behandlet flyktningsøkandene der.
På det politiske plan kan vi raskt identifisere en rekke sentrale politiske utviklingstrekk som har manifestert seg som følge av flyktningkrisen
Det grenseløs Europa er på langt vei knust. Schengen avtalen vil antakelig overleve men i en annen form. Nasjonalstaten melder sin tilbakekomst som politisk ideal og løsningsramme.
Kraftig vekst av nasjonalisme i en rekke land, også i våre egne region Norden
Europas velgere straffer de tradisjonelle statsbærende partier og velger andre løsninger. Dette har skjedd i Ungarn, Polen, Spania, Italia, Frankrike og Sverige.
Antidemokratiske partier i Ungarn og Polen tar makten. Hva betyr dette for Eu samarbeidet
Siden jernteppets fall har det overordnede målet vart «et samlet Europa». I finanskrisen ser vi et skille nord-sør, mens flyktningkrisen avdekker et skille mellom øst og vest.
Det europeiske arbeidet for menneskerettigheter ligger i dvale. IS trusselen gjør at kritikk av sentrale partnerland som Tyrkia som utmerker seg med klare folkerettsbrudd, men som har en nøkkelposisjon i krigen mot IS, at kritikk av MR dempes. Dette skjer både i NATO og i EU, til dels også i Europarådet.
Frykten for kva folkevandringen kan føre til er overhengende og preger folkeopinionen og alle politiske partier i alle land
Fremveksten av parallelle samfunn (Sverige, Tyskland og hva med Norge Oslo?)
Hvordan ser situasjonen ut i Norge. Er det slik at Russland som den farlige naboen har rykket betraktelig lengre ned på listen over trusler og rangerer i dag klart etter trusselen som den store folkevandringen utgjør.
UDI direktøren har tatt til orde for et bedre internasjonalt flyktningsystem. Kan det løse flokene? Frode Forfang foreslår at Europa samlet skal motta flere hundretusen flyktninger hvert år som fordeles på europeiske land. Identiteten vil bli kartlagt før de reiser til Europa. Muligheten for å shoppe rundt i Europa for å få opphold hvor det er best tilgang på sosialstøtte faller bort. Det vil forutsette at de europeiske landene vil etablere et organisert flyktningsystem, noe som ikke fremstår som sannsynlig at alle land vil støtte opp under.
Hva følger med flyktningkrisen?
I januar i år kom det 47430 flyktninger til Hellas mot 995 året før. Østerrike har tatt imot 56236 flyktninger allerede i år. EU er irritert over Hellas fordi det ikke iverksettes gode tiltak for å beskytte landegrensene. Det er fremmet trusler om å suspendere Hellas fra Schengen samarbeidet hvis ikke grensevernet blir styrket.
Flyktningkrisen har ført til store interne slitinger innom EU systemet. Krisen startet med Hellas og forholdet til eurosonen og medlemslandenes motvilje over kommisjonens krav om å dekke gjeldsbyrden til Hellas. EU klarte ikke å gjennomføre sin plan om å fordele flyktninger i henholdt il en fastlagtplan, deretter kom presset mot Schengen (fra 1995) og sist krav om økte betalinger til de EU land som tar imot store flyktninggrupper. Tilsvarende avtalen med Tyrkia som mot å få 3 mrd euro skulle medvirke til å stoppe flyktningstrømmen, har hittil ikke virket og beløpet er heller ikke utbetalt. Irritasjonen mot Hellas og trusler om suspensjon av Schengen systemet er bare et nytt trekk som viser at EU som institusjon har tappet grepet.
Press mot institusjoner, organisasjoner er en ting volden og aggresjonen er om mulig enda mer truende for de europeiske demokratier
2000 var det 1812 terrorangrep i verden
2014 var det 13370 angrep.
80 % av de disse døde i fem land
Syria, Pakistan, Irak, Nigeria og Afghanistan, men Europa er også blitt et mål.
Sverige
15 % av befolkningen ikke født i Sverige. I dag utgjør innvandrere 7,6 prosent av den norske befolkningen. Ta med de som har begge foreldre heller ikke født i Sverige blir tallene tredoblede.
Rehnfeldt tidl svensk statsminister var i Oslo 25 januar og ga uttrykk for at i ettertid forstår han at hans tal om å åpne hjerter ville føre til valgtap. Jeg uttrykte meg feil, sa Reihnfeldt. Jeg skulle ha sagt at migrasjon føler til press på velferdsstaten, men at det er en humanitær krise som vi må forholde oss til, fremholdt han.
Han tilla; migrasjonen truer tillitsbåndene, trusselen mot velferdsstaten. Hvem skal ha tilgang. De som har svensk tilknytning og bidratt med skatter og arbeid eller skal flyktninger gå rett inn i samme kø?
I Sverige oppleves det at befolkningen har lav tillit til politikerne og etablissementet. Ikke minst forventede pensjoner, sa Rehnfeldt.
Forstår innvandrerne hvordan velferdssamfunnet er finansiert og bygget opp. Nei, mente Reinfeldt som viste til at befolkningen ikke på samme måte som før søker informasjon og tiltar seg informasjon. De bruker andre media i dag og ofte unyanserte informasjon som ofte er kilde til radikalisering, hat og misforståelser mellom folkegrupper.
Mange velger bort utdanning og dermed inkludering i arbeidslivet.
Danmark
Har satt seg selv på verdenskartet med å innføre «smykkeloven» for smykker verdt mer enn kr 10 000 for å finansiere mat og opphold mens søknadene behandles.
Frankrike
6,5 millioner muslimer bor i Frankrike, dvs 10 % av befolkningen på 66 millioner. Lederen av den store moskeen i Paris Grand Mosque de Paris ga uttrykk for at 2200 moskeer i Frankrike er ikke nok
Statsminister Walls uttalt i april 2015 at minst 1550 franske borgere av utenlandskopprinnelse er involvert i terrorist nettverk i Syria og Irak. 40 000 biler ble brent i 2015
Terrorattakene: Charlie Hebdo januar 2015 (17) døde, Beclancou nov 2015 (137 døde) - Belgia som opphavssted
Resultat: Marine Le Pen National Front fikk 40 % i regional valgene. Samarbeidet mellom sosialistene og høyre partiene for å blokkere NF. Er det demokrati?
Populistiske partier vokser frem og truer et velfungernde demokrati. De blomster opp og blir borte menskader kontinuitet i demokratibyggingen i mange samfunn i Europa i dag.
Tyskland
Den muslimske befolkningsgruppen i Tyskland vokste med 850,000 mennesker i 2015, og for første gang tangerer seks millioner.
Av de 1 million innvandrere som kom til Tyskland i 215 var 80 % muslimer.
Merkel tok et historisk viktig grep da hun sa at flyktninger ville ha fri adgang til Tyskland. Mitt land og med dets historie må forplikte seg her, sa Merkel. Hva skjedde halvparten; av de som kom, kom fra Balkan. Først var det ikke et problem fordi tysk økonomi er i vekst og landet trenger arbeidskraft. Men flyktningstrømmen ble enorm og folket ble bekymret.
Episodene på nyttårsaftenen da mer enn 600 tyske kvinner ble angrepet satte en stopper for tysk forståelse for et fritt, åpent og grenseløst Tyskland. Merkel har fått føle at åpenhet og humanisme kan ikke bestå hvis befolkningen får inntrykk av at grunnleggende verdier står på spill. Statsminister Angela Merkels rolle som CDUs ubestridte leder står på spill. Den store flyktningstrømmen mot Tyskland har ført til en opprivende politisk strid i Merkels eget kristeligdemokratiske parti. Konflikten har fått den ellers så trygge og troverdige Merkel til å fremstå som mer sårbar enn hun har gjort i sine 15 år som partileder. Hun avviste lenge kravet fra en stadig større partifløy som krever tak på antall asylsøkere. I stedet holdt hun fast ved linjen om at asylsøkere må fordeles mellom ulike EU-land i henhold til et kvotesystem. Denne linjen vinner neppe frem.
SYRIA – 6 år med krig
Geneve I forhandlingene i 2014 førte ikke til resultater fordi Assad ikke ville forhandle med «terrorister» og opposisjonen ville ha et raskt maktskifte og stans i militære angrep
Geneve II er i gang, brutt sammen 2.febr. Håp om at de gjenopptas i 25. febr.
Russik offensiv i Aleppo for å svekke syrisk opposisjon og et og engasjement for å styrke Assas stilling. Dette kan true en gjenopptakelse av fredsforhandlingene
Kan fortvilelse likevel snus til forsiktig håp i Sveits? Samtaler, som helst skal gå over til forhandlinger, kan være et lite skritt videre, men da må alle berørte parter være villige til å stille til forhandlinger.
FNs utsendte og sjefforhandler Staffan Mistura har mye å ta fatt på;
11 millioner fordrevne
250 000 drepte
13 millioner trenger humanitær hjelp
Aller verst er situasjonen for om lag 400.000 sivile i 16 beleirede byer og landsbyer som sulter fordi de er avskåret fra hjelp. Mangelen på tilstrekkelige ressurser skaper en humanitær katastrofe og fører til at hundretusener av flyktninger legger ut på den farlige og usikre ferden mot Europa.
4,3 millioner bor i nabolandene
Disse deltar;
FN, Assad regimet, repr fra HNC ( opposisjonsgrupper som støttes av Saudi Arabia), russisk støttede opposisjonsfolk, samt noen MR grupper.
Hvem får ikke være med:
Hovedmålene;
Våpenhvile
Levere nødhjelp
Stanse IS – hva er russisk linje her kamp mot IS eller støtte til Assad.
Utfordringene:
Etter Krim annektering var Putin et ikke ønsket tema i europeisk politikk. I dag kan det se ut til at det er han som sitter med nøkkelen til en løsning på Syria krisen. Assad er avhengig av Putin og det ble varslet tidligere i år om at Putin setter krav til Assads avgang. Det fremstår som noe mer uklart nå. Så er spørsmålet hva skal man fylle tomrommet med. Lærdommen fra Libya, Irak og Afghanistan sitter i margen. Hva er Putins motivasjon; handel med olje og våpen og ikke minst kamp mot terror. Putin har egne terrorbevegelser som han vil bli kvitt og han ønsker ingen IS innblanding i russiske territorier. Når Putin sier at IS utgjør en trussel mot den russiske stat, så snakker han sant. Jihadismen er på fremmarsj i deler av Russland, i Kaukasus og i Sentral Asia.
Putin har vært meget flink til å utnytte et politisk tomrom
Da USA varslet Assad om at bruk av kjemiske våpen ikke ville bli tolerert så gjorde Assad nettopp det på grunn av truslene. President Obama ble sittende i ro, mens Putin raskt sørget for 2013 avtalen om ødeleggelse av de kjemiske våpnene. USA spilte annen fiolin. Hvis Putin nå kan bringe Assad i senk er det ny seier og Putin vil få æren for en fredsløsning som Assad kan godta og som åpner opp for en fredstilstand i Syria. Da vil Putins overtramp i Ukraina komme i bakgrunnen og Putin kan sole seg i verdens pressen som den som skapte fred i Syria og stoppet flyktningstrømmen til Europa.
Hva kan verdenssamfunnet gjøre?
Vi har i dag et IS som herjer
i Syria og nabolandene, som slår til mot turister i Istanbul og midt i sentrum
i Jakarta og i Tunis.
Vi får stille samme spm som i TV programmet Nytt på nytt som stiller spørsmålet hvem skal bort av et knippe fotografier av kjente folk.
I utenrikspolitikken har vi også stilt samme spørsmål om hvem som skal bort.
Saddam Hussein ble fjernet og drept
Afganistan er fortsatt uløst problem
Gadaffi drept 2012
Hva førte disse omveltningene til? Det ble etablert et maktvakuum.
Det er det som skremmer USA og president
Obama, nemlig tvilen om hvem som kan fylle Assds rolle. Derfor blir Assad i Syria sittende på tross av all verdens folkeretts- og menneskerettsbrudd.
For at det skal fungere å styrte brysomme ledere må landet ha sterke statsinstitusjoner som kan fungere som om den øverste lederen og herskeren er borte. Det fungerte i Ukraina da Janokovisj ble styrtet og tilsvarende i Serbia med Slobodan Milosovich fall.
Tre grunner til håp for Genève II forhandlingene
Russlands engasjement dypt engasjert i Syria med våpen og militærstyrker. Putins interesse å klare å bringe fred
Iran blir invitert med, atomavtalen (USA; Kina, Russland, Frankrike, UK og Tyskland) åpnet døren for Iran.
Assad trenger og ønsker Teherean med i forhandlingene.
Militsen deltar rundt forhandlingsbordet. Flere av dem stiller ikke fordi de krever Assads umiddelbare avgang, men det er ikke et vilkår i FN resolusjonen.
Assads rolle, målet er å bringe fred og å beholde en overgangsregjering hvor Assad fortsatt er med, samt nyvalg innen 18 mnd. Assads rolle er imidlertid uklar.
Tyrkia og kurderne viktige faktorer. Tyrkia, som først og fremst vil styrte regimet til president Bashar al-Assad i Syria, ønsker å opprette et friområde nord i Syria - med flyforbud - for å samle de syriske flyktningene der. Det skulle virke som en «tampong» for å stanse flommen av syrere inn i Tyrkia. Men president Erdogan får ikke sin syriske «sikkerhetssone».
Det har nå samlet seg om lag 35 000 mennesker i regn og kulde ved den tyrkisk-syriske grensa, som Tyrkia har stengt for alle andre enn hardt skadde og alvorlig sjuke. Ytterligere 600 000 syrere kan komme på grunn av Russlands harde bombing av opprørerne mot Assad i Aleppo, Syrias tidligere økonomiske hovedstad og største by, advarer tyrkiske myndigheter. Byen kan falle i Assads hender. Fra før av huser Tyrkia om lag 2,5 millioner syrere.
Hva er norsk rolle og hvor står den vestlige verden midt opp i alt dette?
Vi må få en sannferdig erkjennelse av hva som er den store utfordringen med innvandring og migrasjon. I hovedsak er det fattigdom, religion også, men fattigdom fostrer radikale holdninger og ukontrollert gruppemotstand.
Viktig å motvirke lav yrkesdeltakelse og trygdeavhengighet som er skremmende eller er det religion som er den store trusselen? Leder av Human Rights Service, Hege Storhaug har skrevet en bok som hun kaller «Islam den 11. landeplage». Storhaug skriver at islam er undertrykkende, imperalistisk og voldelig. Mer stigamatiserende kan det ikke uttrykkes. Spørsmålet er hva er sannheten ? Antakelig noe mindre bastant og mer nyansert.
Kanskje vi må erkjenne at Nobelprisvinner Daniel Kahnemann (Øknomiprofessor og psykolog) har rett som har sagt;
We are blind in our blindness
Have little idea of how little we know
we are not designed to know how little we know
Se noen år tilbake;
Hvem hadde hørt om IS? Hvem visste om mangfoldet og hvem var klar over hvor disse stridende gruppene opererte? Få, ikke engang PST og norsk forsvar kjente til omfanget av dette problemet for bare noen år siden.
Skremmende. Det betyr at vi må regne med nye store utfordringer hvor vi er lite godt forberedt på å løse og blir like overrasket hver gang det skjer.
Spørsmålet er har vi råd til å la oss bli overrasket? Hvor farlig er det at vi ikke helt forstår vår egen samfunnsutvikling, vår egen samtid og dens utfordringer?
Norsk bistand
Det er god norsk tradisjon å hjelpe. Vi er verdensmestere i å samle inn penger. Denne gangen dreier det seg om mange penger. FN har anslått at Syria krisen vil kreve 700 milliarder for å gjenoppbyggelandet og for å få hjulene i gang.
Flyktningskrisen har politiske konsekvenser både i Europa, Midt-Østen, Asia og Afrika.
Regjeringen fremmer derfor forslag om å styrke arbeidet med å forstå migrasjonsøkonomi og for en bedre langsiktig utvikling og humanitær assistanse.
Tiltak rettet mot konfliktløsning, stabilisering og inkluderende prosesser med særlig prioritet for Nord-Afrika (Egypt, Marokko og Tunisia).
Middelklassen i Syria og de omliggende land viser til at det som nå trengs er å støtte opp under næringsutvikling og jobbskapning i disse landene.
Syria konferansen 4. febr. i London
Denne konferansen hadde som ett viktig formål å samle inn støtte til tiltak inne i Syria, utdanning og økonomiske utvikling og dermed nye arbeidsplasser. FNs flyktningeorganisasjon UNHCR anslår at flyktninger gjennomsnitt blir i 17-20 år i mottakerlandene og at hele 90 % aldri vender tilbake.
Erkjennelse var derfor at tiltak nå primært må rettes mot Syrias naboland for å forhindre en formidabel fattigdom blant menneskene på flykt.
Lille Libanon på størrelse med Rogaland har en befolkning på 4 millioner mennesker derav er 1,6 millioner flyktninger.
Jordan har 1.4 millioner flyktninger
Og Tyrkia har 2.5 millioner flyktninger og dette tallet øker drastisk hver dag.
Det er disse landene som må få hjelp til å bygge ut infrastrukturen, omfattende skole, sykehus, veier, hus og vnn og sanitærforhold. Forestill dere at dette skal gjøres over natten fordi befolkningen har fordoblet seg på grunn av flyktningstrømmen slik som i Jordan og Libanon.
Syriakonferansen samlet inn rekordhøye bidrag på over 100 milliarder kroner over perioden 2016-2020. Norge ga 10 milliarder kroner- største enkeltbidraget noensinne.
Norge vil støtte utdanning, helse, nødhjelp, samt utbedring av vann og sanitær forhold
Hva sier de landene som tar imot flyktningene;
Vi trenger infrastruktur og arbeidsplasser
De regionale utviklingsbankene EBRD og EIB samt Europarådets utviklingsbank vil engasjere seg på dette området.
I kjølvannet av den store flyktningkrisen var de europeiske utviklingsbankene, Europarådets utviklingsbank, EBRD og EIB raskt ute med å innrette sin virksomhet til å ta del i de utfordringer som bankenes medlemsland opplevde som følge av flyktningkrisen. Hovedbudskapet fra banken er at de har ekspertise og ressurser til å bistå nabolandene til Syria med økonomisk utvikling ved å støtte opp under bedriftsetableringer og dermed også skape arbeidsplasser.
Bankene responderer på Syria konferansens delmål om å bidra til en økonomisk utvikling og dermed skape nye arbeidsplasser i området rundt Syria. Bankene er både innovative og villige til å delta i den store dugnaden som verdenssamfunnet har invitert til pga Syria krisen. De har vist seg tilpasningsdyktige og har evnet å omstille seg for å imøtekomme, ikke bare globale finansielle endringer, men store politiske utfordringer, som Syria krisen.
Bankene har midler, ekspertise, og lang erfaring med å bistå med økonomisk utvikling og jobbskaping og de er representert i området rundt Syria
I disse bankene har vi eierinteresser og det betyr at vi deltar i drøftelser om valg av prosjekt- og investeringstiltak. Dette åpner også opp for større tiltak ved at det legges opp til bredt giverlandssamarbeid, med banker EU og giverland, og ved at banken matcher giverlandsbidragene, ofte med bankenes overskuddsmidler.
UD har tatt inn over seg at bistandspolitikken må legges om og må være mer samlende om større innsatsområder. Utenriksministeren sa i Stortinget sist uke at antall prosjektavtaler skal ned fra 6000 til 4000 på et år.
Norge i dag – Hvordan tar vi inn over oss at landet og Europa er i forandring?
Jeg vil avslutningsvis bare rette litt oppmerksomhet på hvordan vi som bor i Norge bør ta inn over oss den uroen som preger Europa og verden i dag.
Kanskje det er noe vi bør ta tak i;
Reinfeldt
fortalte at i Sverige er det en halv million flere menn enn kvinner som
arbeider fulltid. Tallen er sammenlignbare for Norge. Hva betyr det for disse
kvinnens pensjon og arbeidssikkerhet på et trengt arbeidsmarked?
Vi har en studentmasse i Norge hvor bare 30 % av studentene tar eksamen på normert tid.
Vi har økende antall unge som er uføretrygdede eller bruker andre typer NAV ordninger
Vi er inne i en tid hvor jobbene blir borte, særlig ufaglærte arbeidstaker er i en risiko situasjon samtidig som vi har en økende arbeidsløshet. Nå nærmere 4,6 % som tilsier ca 127 000 uten arbeid. Samtidig har vi tatt inn over 30 000 flyktninger som vil måtte innrulleres på arbeidsmarkedet. Med familiegjenforening anslås det at vi kan doble eller tredoble antall flyktninger. Da vil det kreves mange arbeidsplasser.
Vi får stole på politikerne som sier at en god migrasjonspolitikk kan gi økt vekst og økt antall arbeidsplasser. Befolkningen i Europa minker, men ikke i Norge og Sverige. Det betyr vi trenger folk til å utføre arbeid i landet- spørsmålet er hvor mange?
I krisetider er det viktig å frem dugnadsånden. Vi må alle bidra til at norsk økonomi kan vokse og sikre velferdsordningene.
Hvis flere velger å ikke delta vil vi møte et prinsipp som omtales som RUB og betyr Realøkonomiens ubønnhørlige begrensning- RUB.
Den kan vi allerede i dag føle og kjenne på. Med en oljepris under 30 USD per fat og 127 000 arbeidsløse har vi en ny tid i Norge.
Vi må omstille oss, sier politikerne og Innovasjon Norge. Hva skal vi omstille og hvor lang tid tar en omstilling.
Se på mitt eget moderland Finland. Nokia var en omstilling som gikk over titalls år og som når eventyret var slutt ikke har blitt erstattet med et slikt vidunder prosjekt som kunne dra Finland ut av den økonomiske krisen landet nå befinner seg i. Husk at selskapet Nokia hadde et like stort forskningsbudsjett som hele forskningsbudsjettet i Norges statsbudsjett de årene Nokia ble utviklet.
Norge henger etter, det ble bekreftet i årets oversikt fra OECD hvor Norge ligger langt under hva angår investeringer i forskning, sammenlignet med andre nordiske og vesteuropeiske land.
Det henger dårlig sammen med omstillingsbehovet innenfor økonomien.
Det er mye å tenke på i en urolig verden og et Norge som møter en ny tid.
Jeg vil slutte her og tar gjerne spørsmål fra salen.
23. oktober 2023
Rådgiver i FN-Sambandet i Oslo, Siri Nikolaisen, holdt et interessant foredrag via Teams for klubbens medlemmer.
Mer utfyllende referat følger..
9. oktober 2023
Berger Hareide holdt et fengende foredrag om dette spennende temaet!
2. oktober 2023
Dagens møte ble gjennomført som en befaring til Norsk Tipping. Det ble gitt en omfattende orientering om selskapet ved Joar Jødal.
25. september 2023
Lederi legatstyret, Lars Raknerud, orienterte oss om legatgården i dag.
18. september 2023
Distriktsguvernør, Anders Andersson, og assisterende guvernør, Kari Berg, var på besøk hos klubben 18. september.
11. september 2023
Vi fikk en grundig og god gjennomgang av historien til denne interiørbutikken i Brumunddal.
7. september 2023
Brumunddal Rotary er engasjert i arbeidet med mottak av flyktninger i Ringsaker kommune. I samarbeid med Røde Kors hjelper vi til med etableringen av nye flyktningboliger.
På bildet er Steinar Bergsodden i full gang med å montere møbler i en av boligene.
4. september 2023
Inge Øystein Moen er seniorrådgiver ved CCIS (Center for Cyber and Information Security)/Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi, NTNU.
28. august 2023
Siv.ing fra NTNU, Sigurd Wien, holdt et spennende foredrag om temaet KI (Kunstig Intelligens)
21. august 2023
Kari innledet orienteringen sin med å takke Rotary for samarbeidet, blant annet i forbindelse med flyttingen til nye lokaler i «Parketten».
Møtested: Ulven Skjenkeri
Adresse: Nygata 12
Postnummer: 2380
Sted: Brumunddal.
Land: NO
Møtedag: Mandag
Møtetid: 19:00
Møtespråk: no
