Flagget vårt v/ Einar Øfsti

Flagget er et viktig symbol og –effekt.  Har sitt grunnlag i grunnloven og diverse vedtekter som bl.a.handler om flaggheising og klokkeslett for når det skal heises opp og ned. Å tråkke på flagg har en svært nedverdigende betydning.

Flagg i ulike former kjenner vi til fra langt tilbake. Læren om flagg er det mage som er interessert i. Banner/ merke var kjennemerke på he rskeren. Ikke vanlig eller lov for andre.

Eldste avbildning av flagg fra før Kristi tid. Rmed rddere kom banner og våpenskjold –heraldikken gir retningslinjer om dette. Alle kommunevåpen må følge heraldikken.

Nasjonen/staten hadde ikke flagg, men en del av vikingkongene hadde bannere med løve på rød bunn.St. Olavs øksen kom inn i seinere tid. Den som var ansvarlig for merket i vikingtiden, var en viktig person.

Det eldste flagget Danebrog var vårt første flagg – i unionstida med Danmark ( den oldenborgske helstaten ). Lite brukt på land, mest som kjennetegn på skip for å se hvor det hørte hjemme. Typisk for dette flagget – den skandinaviske formen.

1814 –det første norske flagget – bestemt av kong Kristian Fredrik ifm etableringe av Norge. Hadde orlogsflagg(med splitt) og handelsflagg (kortere) i tillegg. Spesielt fenomen –løven vender mot høyre i motsetn til heraldikken som sier at løven skal være. Vendt mot stangen.

Kristian Fredrik f oreslo i 1815 et annet flagg –grønt med grått kors, men ingen vet

helt hvorfor – kanskje fordi grønt er en frihetsfarge? Svenskene kom med forslag om det svenske flagget med en løve oppe i venstre hjørne. Det ende med et kompromiss: det svenske flagget med et norsk merke i øverste venstre hjørne – orlogsflagg og handelsflagg. Fortsatt ikke vanlig å bruke det på land. Godkjent av Stortinget, Karl Johan ville bestemme, men Stortinget iverksatte ulike komiteer som skulle utarbeide forslag til nytt flagg. Stortinget med overveldende flertall vedtok det nåværende flagget i 1821 (forslag nr 3) av Fredrik Meltzer.

”Sildesalaten” – 1844-1905 med deler av både dansk og svensk flagg for at ingen skulle føle seg forbigått. Brukte kun unionsmerket ved utenriksstasjoner, men Unionsflagget kom mer i bruk etterhvert – tollvesen, postvesen osv

Skytterlag og mer private lag og foreninger benyttet flagg etterhvert .

Starten på 17.mai med feiring og flagg kom først i gang på 1830-tallet. På slutten av 1860- tallet kom Bjørnstjerne Bjørnson med i 17.maikomiteen sammen med Kvam og laget ”småguttenes flaggtog” i 1869. Ble en del uro rundt dette og rundt hvordan flagget skulle se ut. Rabaldermøtet i Oslo, i arbeidersamfunnet, venstreradikale.

1883 – dannet en venstreforening som seinere ble partiet venstre. Radikale skytterlag ville også ha det reine norske  flagget – uten unionsmerket. Store motsetninger, særlig i byene.

 Venstre foreslo å ta ut unionsmerket ved slutten av 1800-tallet, men kongen var uenig, fare for regjeringskrise, svenskene kom med trussel om invasjon pga motsetninger om flagget.

Handelsflagg uten unionsmerket vedtatt i 1897, ble ministerkrise i Sverige fordi kongen var unnvikende – han hadde allerede brukt vetoretten to ganger og kunne ikke bruke denne enda en gang.

Nasjonalistiske følelser en sterk tendens da, 9. Juni 1905 offisielt reint norsk flagg, unionen med Sverige oppløst.

Flere norske flagg etter denne tid også, bl.a. Den kommunistiske arbeiderbevegelsen – helt rødt flagg.

1940- det norske flagget forbudt. NS prøvde å innføre flagget med

Solkorset i midten, men ble heldigvis borte etter krigen.

I 1986 fikk vi et nytt norsk flagg –det samiske flagget –i tillegg til det offisielle norske.

Referent

Hilde Merete Støen

25. september 2023

Fuglseng Legatgård

Lederi legatstyret, Lars Raknerud, orienterte oss om legatgården i dag.

18. september 2023

Guvernørbesøk i klubben

Distriktsguvernør, Anders Andersson, og assisterende guvernør, Kari Berg, var på besøk hos klubben 18. september.

11. september 2023

Bedriftsbesøk hos Rom for Rom Interiør AS

Vi fikk en grundig og god gjennomgang av historien til denne interiørbutikken i Brumunddal.

7. september 2023

Mottak av flyktninger i Ringsaker

Brumunddal Rotary er engasjert i arbeidet med mottak av flyktninger i Ringsaker kommune. I samarbeid med Røde Kors hjelper vi til med etableringen av nye flyktningboliger.
På bildet er Steinar Bergsodden i full gang med å montere møbler i en av boligene.

4. september 2023

Om Cyber- og informasjonssikkerhet

Inge Øystein Moen er seniorrådgiver ved CCIS (Center for Cyber and Information Security)/Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi, NTNU.

28. august 2023

Kunstig intelligens

Siv.ing fra NTNU, Sigurd Wien, holdt et spennende foredrag om temaet KI (Kunstig Intelligens)

21. august 2023

Ringsakeroperaen v/operasjef Kari Elisabeth Bekken

Kari innledet orienteringen sin med å takke Rotary for samarbeidet, blant annet i forbindelse med flyttingen til nye lokaler i «Parketten».

19. juni 2023

Plan for jernbanetrase gjennom Ringsaker v/Sverre Normann Setvik, prosjektleder

Setvik ga oss et godt innblikk i muligheter og utfordringer knyttet til videreføring av dobbeltsporet jernbane gjennom Ringsaker.

11. juni 2023

Egoforedrag v/ Roar Wien

Vårt medlem Roar Wien holdt et interessant egoforedrag i vårt seneste klubbmøte.

5. juni 2023

Feelgood - Brumunddal

Klubbens medlemmer fikk kjørt seg med trening på Feelgood i Brumunddal.