Brumunddal Rotary Klubb
Kveldens foredragsholder er Lise Holland fra Moelv Rotaryklubb og med bakgrunn fra Prøysens venner.
(For sammenhengens skyld tar referenten med noe fra sitt arkiv).
Olaf Andreasen f. 12/5 1880 Engereie (Bfj), d. 12/10 1959 g. 31/5 1907 m. Julie Matiasdtr. f. 30/10 1879 Torstadeie, Brøttum, d. 17/12 1961 kom 14/4 1914 fra husmannsplassen Rosendal til husmannsplassen Prøysen. Da var Julie gravid med Alf. Plassen Prøysen var i dårlig stand og de eldre unga i familien ville tilbake til Rosendal. Rosendal ligger langs Åshøgdvegen etter toppen på vegen i bakkene ned mot Ringsaker krk.
Barn:
1. Margit Olafsdtr. f. 16/9 1907 Jarsstuen. (Garden Jaren ligger øst for E-6 like før avkjøring Rudshøgda sydfra.
2. Alf Olafsen f. 23/7 1914 Prøysen, d. 23/11 1970 forl. 17/5 1946 m. Else Ludvigsdtr. Storhaug f. 15/4 1916 Åmot.
3. Olaf Evensen f. 24/12 1911 Stolpestadeie, foreldre: Even Olsen By f. 1878 og pige Anne Olsdtr. f. 1856 Mosebakken, Ringebu var legdunge i Prøysen i 1920. Faren betalte ikke bidrag. Han vokste opp som sønn i Prøysen.
Julie hadde som ugift dattera Marie f. 18/3 1902 Halla, Brøttum m. Kristian Johannesen f. 28/2 1879 Ulveneie.
Olaf tok til seg Marie som sin egen datter. Og han skal ha uttrykt seg slik: «Tæk du kua så lyt du ta kælven også!»
Olaf var tømmerhugger da Olaf og Julie treftes. De var begge gode til å danse og de danse hele natta. Om vinteren etter at de var gifte kunne han være utenbygds på tømmerhugging.
( som nygifte bodde de i Jarstuen. Jarstuen lå omgitt med skog på denne tida. Og det kunne være mørkt på vinterstid. Og Julie kunne være redd for å være alene.
I ei vise Alf Prøysen skrev på foreldrenes gullbryllupsdag er det ei strofe: ” I Jarstuggua var det både hurder og skrømt, men så fløtte dom tell Ulve, og da vart det glømt”.)
Da hun arbeidet på Løykje (Løken) kom det en fræmenkar til garden. Han går bort til Julie og sier « Du er vel datter på garden?» Da slo gardkjærringa opp døra til storstua og inviterte mannen inn. Julie måtte være att på kjøkkenet.
Julie mistet faren sin 6 år gammel og ble satt bort på legd. Hun kom til Alm på Brøttum og hadde det godt der. Det var 6 gjenlevende jenter (av 8) Eldste var 16 år. Julie så nesten ikke mor si resten av oppveksten. Vaksen før tida. Under slike forhold, måtte hun tidlig stå på egne bena. Skoleundervisningen på den tida var dårlig (bare noen uker på vinteren. Ellers måtte barna delta i gardens arbeid. Hun ble konfirmert i 1995 fra øvre Alm på Brøttum med karakteren meget godt. Mødre var den viktigste kunnskapsformidleren, men Julie hadde ingen kontakt med moren. Like vel fikk hun meget godt til konfirmasjonen). På konfirmasjonsdagen ble det servert karbonader og sviskegrøt. (Karbonader var noe av det fineste man spiste på landsbygda).
Som ung var hun med i gardens arbeid. Alle fikk et «laje» som de skulle skjære. (I skjæringe hørte det også med å binde nek) Ei datter på garden mente at hun dette var også noe hun kunne og fikk et laje som de andre. Dattere skar raskt og jublet « Je vænn». Da sa gardbrukeren «Hu Julie ha skøri like mye i går og hun».
For ungdom på Brøttum var det fint å få arbeide mellom Moelv og Brumunddal og julie arbeider på Løykje (Løken) da hun giftet seg og som nygifte kom de til Jaren på Rudshøgda.
Som lærer fortalte Lise at barn som vokser opp under kommerlige forhold ofte kom dårlig ut av livet. Arv og miljø. Slik ble det altså ikke med Alf Prøysen. Julie støttet Alf under alle forhold. Hun lånte bøker på skolebiblioteket på Furu skole og leste mye for sine barn. Hun lånte bøker av tidens kjente forfattere. Alf var flink til å lese og tegne.
Faren var mere skeptisk til Alf. Alf var mørkredd og redd bikkjer og hester. (Alle mannfolk måtte beherske slike ting den gang) og han sa mange ganger «Å ska det bli ta dænna gutten?» Men Julie svarte alltid: «Julie Ingen er like.» Hun beskyttet Alf godt.
Julie var rask i replikken og Lise kom med mange gode utsagn fra Julie. Referenten rakk ikke å få med seg alt i et utsagn men her er det noen innledninger på utsagnene:
En ska itte sætta seg ned å vente på at n’ska få det bra.
Ikke gjøre forskjell på folk. Alle er like bra.
Håpet koster ittno. Håpet er som brunsukker som en kan suge på lenge.
Glea er i hvertfall gratis.
Julie var en pådriver i lokalsamfunnet og spesielt langs prestvegen. Hun var også aktiv i arbeidernes kvinneforening og kjent for å ha klare meninger og tok ordet i forsamlingen. Hun var Sekretær i arbeiderforeningens kvinnegruppe i mange år. Hun hadde stor respekt for meningsmotstandere og oppfordret til å bruke stemmeretten.
Julie ble intervjuet av Norsk folkemuseum på sine eldre dager. Da fortalte hun at de hadde fine sengeklær og var budeie på Løykje. Skulle vi bort måtte vi leie noen i stedet og vi måtte selv skaffe vikar som vi selv også måtte betale.
Langs peæstvegen kjente alle hverandre godt. Av og til var det dans på ei slette.. Da kunne Julie si « Nå blir det liv i fillen».
Julie hjalp også til på garden. Hun klippet sau, både på Hjelmstad og andre garder. Noe hun var flink til. Det gikk rolig og uten stress. Dyra ble behandlet pent.
Astrid og Johannes Hjelmstad var brukerpar på garden. De var gode arbeidsgivere.
Det ble etter hvert fint i Prøysenstua. I glaset var det raue granier plantet i blikkbokser.
Julie var omsorgsfull og delte av det hun hadde med andre (Noe som nok er beskrevet i Alfs skriverier).
6 uker om sommeren kom By-unga – 6 stykker og de var der i flere uker. Å underholde gjester i 5-6 uker på lite penger fikk Julie til.
Ærbe skjæmme ingen.
Julie var glad i fugler og dyr rundt Prøysen og hun hadde katter. Kua het Røgås. (Navn som endte på gås var vanlige kunavn – Skjønngås, Pengås osv)
Siste døgnet Julie levet skal hun ha sagt: « Je ha hatt et godt liv»
Vi har hatt mange gode foredrag i dette Rotaryåret. Dette var et av høydepunktene.
4. april 2022
Møtets første foredrag stod Einar Øfsti for, han fortalte om TRF, Rotary Foundation, Rotary sitt store fond for støtte til prosjekter til menneskers beste over hele verden (Bilde til høyre). Deretter holdt Odd-Hermann Roel Børke sitt egoforedrag.
14. mars 2022
Gaute Arneson tok oss med på ei interessant reise gjennom diverse statistikk med utgangspunkt i nettsidene til Statistisk sentralbyrå.
7. mars 2022
Leiv Blakstad ble ganske nylig medlem i klubben vår, og har tradisjonen tro i dag holdt foredrag om seg selv og sitt virke.
21. februar 2022
Hvorfor lykkes Ringsaker med næringsutvikling?
Klikk på overskrift for mer informasjon.
7. februar 2022
Demens er en sykdom som en hver familie kan bli rammet av, så jo mer informasjon vi får jo lettere blir det å forstå den tragedie den kan innebære.
Klikk på overskrift for mer omtale.
6. desember 2021
Leiv Blakstad tas opp som nytt medlem. På bildet: President Pål Engen Strand nærmest, Morten Melbye og Leiv Blakstad.
Klikk på overskrift for mer stoff
29. november 2021
Hovedmål: (Klikk på overskrift for mer informasjon)
• Færrest mulig skal ha problemer med spill.
• Tidlig identifisering og god behandling av problemspillere.
• Kunnskap om spill og spilleproblemer skal økes og deles.
22. november 2021
Hun skriver jevnlig dagbøker og tar bilder under sine turer i de høye fjell. Dette har hun gitt ut i bokform hvor hun også gir råd om hvordan en skal håndtere utfordringene med å puste i store høyder.
Klikk på overskrift for mer informasjon
15. november 2021
Jørn fortalte litt om tannlegevirksomheten i Doktorgården. Bedriften har gått fra 1 tannlege og 2 sekretærer, til i dag å være en mye større bedrift med 5 tannleger, kjeveortoped, 3 tannpleiere og mange tannhelsesekretærer. Klikk på overskrift for mer.
Møtested: Ulven Skjenkeri
Adresse: Nygata 12
Postnummer: 2380
Sted: Brumunddal.
Land: NO
Møtedag: Mandag
Møtetid: 19:00
Møtespråk: no
