Brumunddal Rotary Klubb
Suzanne Wien, biolog, arbeider som seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Innlandet. Hun arbeider med restaurering av natur og spesielt våtmarksområder.
På 50-tallet og utover var det vanlig å grøfte ut myrer med hensikt å plante skog. Den gang var det mest manuell grøfting. Senere var det mest vanlig å bruke grøftedynamitt. Det førte til mye myrvann i vassdragene. Det gikk ut over fisket. Det uttørking av myr førte også til at levevilkårene for vilt endret seg. Vi merket det mest ved at gode multeområder bar mye mindre bær.
Så viste det seg at ofte var ikke innplanting av skog særlig vellykket. Det kunne også etablerte seg bjørk og det førte ofte til ekstra uttørking for bjørk har et stort vassforbruk.
Nå med fokus på global oppvarming har man blitt klar over at myr er en viktig buffer for – og inneholder mye CO2. Kultivering av myra fører til store utslipp av CO2. Myr er også et viktig filter som renser vann og er nødvendig for å skaffe rent vann, også drikkevann.
Restaurering er et aktuelt tiltak for nedlagte torvtak og kultivert myr som er tatt ut av drift, men kan også vurderes for dyrket myr som krever omfattende ny drenering.
Først orienterte hun hva et våtmarksområde kunne være:
Våtmark er natur som elver, sumper, dammer, myrer og generelt områder der vann møter land. Disse naturtypene er svært viktige for oss, og de gir oss tjenester som rensing av vann, flomdemping, biologisk mangfold og karbonlagring.
En da myr inneholder 40 kg karbon eller 147 kg CO2.
Myr er et våtmarksområde som består av torv. Torv er akkumulering av døde planter. Torva kan være fra 30 cm dyp til flere meter med torv. Det ble nevnt to typer myr. Jordbunnsmyr og nedbørsmyr. En jordbunnsmyr har naturlig tilsig av vann, mens en nedbørsmyr får fuktigheten av nedbør.
Høgmyr er en type myr som får all vanntilførsel gjennom nedbør. Den har gjerne en hvelvet form og står litt opp i terrenget.
Myr vokser med én millimeter i året, dvs 1 meter siden slaget på Stiklestad.
Drenering av myr fører til at nedbøren raskt kommer ut i elver og bidrar til flom.
Verdien av at våtmark renser vann tilsvarer 4000 kr pr dekar pr år, og våtmark utgjør ca. 10 % av Norges areal. Dette er altså verdier som naturen gir oss gratis.
Verdien av karbonlagring pr år er 1 000 kr. pr da. I Norge er det restaurert 9 000 da. Dette er viktige bidrag til å nå vårt klimamål.
Dette utgjør årlig en verdi på 45 mill. kr. Dermed er det god inntjening på slike prosjekter. Budsjettet i fjor var 20 mill kr.
Det drives nå torvdrift på ca. 330 000 m2 i året. Det gir vel 100 arbeidsplasser som har god inntjening.
Restaurering av myr innebærer å tilbakeføre menneskepåvirket myr til naturlig tilstand gjennom tiltetting av grøfter, heving av grunnvannstanden og gjenninnføring av myrvegetasjon. Formålet med restaurering er å gjenskape myras økologiske funksjon.
Restaurering er et aktuelt tiltak for nedlagte torvtak og dyrket myr tatt ut av drift, men kan også vurderes for dyrket myr som krever omfattende ny drenering.
En ser at vannet kommer tilbake, med fugler og insekter og planter. Det merkes med én gang.
Reguleringstiltak skal ikke komme i konflikt med landbruk, skogbruk og annen virksomhet.
Virksomheten startet i 2016 og har økt hvert år. I år er det planlagt å omgjøre 55 000 meter grøft. Det skjer maskinelt ved at man fyller grøftene med den opprinnelige massen. Hensikten er å gjenskape myra slik den var før utgrøfting. Det praktiske arbeidet utføres maskinelt av lokale entreprenører. Fra 2007 er det ikke lenger tillatt å drenere torvjord for å plante ny skog. Det er imidlertid lov å vedlikeholde gamle grøfter.
Foreløpig er det ikke noe forbud mot å bygge ned myr.
Det restaureres også andre typer jord f. eks kalkmark og det fjernes importert vegetasjon – eks. trær.
Noen statsforvaltere har prosjektledere for slike oppgaver. Etter hvert vil de fleste Statsforvaltere få slike stillinger.
Det er viktig å nevne at så langt har staten dekket det meste av utgiftene og det er mest myr i Statsskogene som er tilbakeført. Her lokalt er Endløsmyra tilbakeført. Den eies av Furnes almenning og Pihl.
Referent: Thor Bøhmer
2. september 2019
Kent Are Kristiansen fra Woodcon forteller om denne spennende lokale bedriften, blant annet med en spennende "Massivtre for Dummies" for oss.
26. august 2019
Vår nye utvekslingsstudent heter Griffin Emilie Bjerke-Clark. Han kommer fra Halifax i Canada, og har norsk oldefar.
Vertsfamilie for Griffin er Berit Klevmoen og Ian McKelvey.
Bildet: Griffin i midten, Ian McKelvey t.v. med President Ivar Sundet
19. august 2019
Da er den nye gapahuken på Bjørgeberget, bygget av ildsjeler i Brumunddal Rotary, høytidelig innviet.
Klubbmedlem og initiativtager Frøydis Viddal klippet snoren sammen med president Ivar Sundet (til høyre) og Åge Sørlundsengen.
12. august 2019
Den nye Blåmyrkoia har blitt et praktfullt laftebygg som Ole Ellevseter i det store og hele har stått for. Tømmeret kommer fra Tolga, og består av malmfuru.
25. juni 2019
Æresbevisningen Paul Harris Fellow utdelt på årsmøte i Mjøstårnet 24.6.2019.
Bilde fra venstre: Jørn Strand, Ragni Grude Amb, Eivind Amb og Ivar Sundet.
25. juni 2019
Under årsmøtet mandag 24.6.19 i Mjøstårnet ga avtroppende president Gaute Arneson (t.v.) presidentkjedet til påtroppende president Ivar Sundet.
19. juni 2019
Våre to nye klubbmedlemmer, Ashwak Hamza og Jørn Bang Larsen, holdt tradisjonen tro "Ego"-foredrag under mandagens klubbmøte.
3. juni 2019
Jørgen Galtestad holdt et innholdsrikt foredrag om el-bilens fordeler og ulemper samt markedsandeler og prognoser for fremtiden
22. mai 2019
Kveldens tema ble presentert av våre klubbmedlemmer Ole Ellefsæter og Einar Øfsti. En facinerende reise i treningsmetoder før og nå, med fokus på viktigheten av å holde seg i bevegelse.
14. mai 2019
Vi ble tatt godt imot av daglig leder Gyro Knutsdotter Homme (til venstre i bildet).
Senteret ble etablert i oktober 2018 og er en avdeling av Geitmyra Matkultursenter for barn i Oslo, som har eksistert i 7 år.
Møtested: Ulven Skjenkeri
Adresse: Nygata 12
Postnummer: 2380
Sted: Brumunddal.
Land: NO
Møtedag: Mandag
Møtetid: 19:00
Møtespråk: no
