Ole Andreas Aarø Gjelt etablerte et legat 7. mars 1889, og bestemte seg for å gi bort gården til Ringsaker kommune på visse betingelser. Han hadde drevet utlån av penger i tillegg til sin aktivitet som offiser – major – og gardbruker. Han hadde arvinger, en datter med mann og barn, men disse hadde tidlig fått billetter til Amerika.

Hva er et legat?
Et legat er en pengegave som foræres til personer og organisasjoner som oppfyller bestemte kriterier. Det finnes legater for mange ulike formål, som f. eks. stipendier for ungdom for ungdom under utdanning eller støtte til livsopphold for eneforsørgere eller vanskeligsttilte. Det finnes også mange legater for kunstnere. Et legat kan f. eks. opprettes dersom en person testamenterer en sum penger til et bestemt formål. Det opprettes da et styre som får i oppgave å forvalte disse pengene og fordele midlene etter bestemte kriterier. Pengene investeres gjerne i fond eller aksjer med lav risiko, og det er avkastningen som fordeles mellom verdige søkere.

Tidligere rapporterte legatstyret til Ringsaker kommunestyre. Nå er det underlagt Lotteri- og stiftelsestilsynet.

I O.A. Gjelts legat er det utdanning av ungdom i landbruket som er hovedformålet.
 

Vi ble mottatt på tunet av formann i legatstyret, Lars Raknerud, som orienterte oss om legatgården i dag. Han orienterte om de forskjellige husa. Hovedbygning fra rundt 1800, Gården har også en drengestue fra 1905 og en stall/låve som ble reist i 1953, men nå ombygd.

Han bekreftet også at legatstyret var innstilt på at gården skulle selges og at verdiene dvs pengene skulle brukes i tråd med intensjonene til Andreas Hjelt og at legatet ville fortsette å eksistere. Ringsaker kommunestyre hadde tidligere hatt styring med legatet og oppnevnelse av legatstyret. Slik var det ikke lenger. Derfor er det søkt Lotteri- og stiftelsestilsynet om salg av garden. De forventet at salget ville innbringe ca 10 mill kr. Skogen var det mest verdifulle, 2000 da. Husa og spesielt hovedbygningen var langt fra tidsmessige og ville trenge store midler til oppdatering. Det beste ville muligens være at nye eiere bygde ny bolig.

Etter den innledende orienteringen ble vi delt inn i tre grupper som ble fulgt rundt til låven, stabburet og et vognskjul.

Omvisning i låven:

Gården som like opp til vår tid var drevet som et tradisjonelt gardsbruk med husdyr og bestyrer på legatets regning. Dette var den nå for liten til og omlegginger måtte til. Driftsformen førte også til at driften gikk med underskudd og dermed tap av penger som skulle gå til formål beskrevet i legatet.
Kunstnerne Marit Austerheim og Jon Reidar Austerheim hadde tilsynelatende et konsept som innledningsvis syntes interessant for legatstyret. De ønsket å gjøre om stedet til et sted for familiebegivenheter og kulturarrangement, et opplevelsesgalleri. Årsaken til utsigelse av leietakerene var skyldig leie og et lån, til sammen ca 800 000 kr. Vi så forandringene som nå vargjort i fjøset, altså opplevelsesgalleriet, som  litt golde og ikke i bruk, Endringene som kunstnerparet hadde gjort i driftsbygningen ikke var helt vellykket. Fjøset var omgjort til en «storsal» hvor arrangementene skulle finne sted. På fjøsgulvet var det lagt plater og oppå var det kjørt på et lag med pukk. Kanskje ikke det beste å gå på med høghælede sko. Tilstøtende rom var tiltenkt matlaging og annen servering.

Omvisning på stabburet.

Stabburet var en gang delvis telthus for militært utstyr og lagerplass for korn og mat til gårdens husholdning. Nå omgjort til et gardsmuseum med saker og ting som hadde vært brukt på Fuglseng. Vi kan nevne bråke til lin, melkeseparator mjølnøle og mye annet. Ting som de eldre av oss hadde sett i bruk.

Omvisning i maskinhuset.
Her sto det maskiner og annet utstyr som hadde vørt i bruk på garden. Vi kan nevne sleder og kjerrer, selbindere og slåmaskin. Flere av oss har vært med å brukt slike maskiner.

Kaffe og orientering på salen i 2. etasje.

Etter omvisningen var det kaffe på salen i 2. etasje. Salen var i gamledager et rom for store sammenkomster og ball. I statuttbestemmelsene for legater var det en bestemmelse om at det hvert år på Gjelts fødselsdag skulle være et kommunestyremøte på Fuglseng. Det har vært gjennomført like opp til vår tid. Disse møtene ble startet med å minnes O.A. Gjelt og det ble lest en kort historie om Gjelt og legatet. Det som vår nåværende ordfører nyttet ble for oss opplest av vårt medlem Odd Herman Børke med lang erfaring i kommunestyret og legatstyre.
Vi ble servert kaffe og myk fersk kringle.

I gangen utenfor salen var det bilder som fattet interesse, samt A.O. Gjelts nærmeste slektshistorie.

Publisert av Pål Engen Strand 25. september 2023