Hans Petter Schjønsby’s lune fortellermåte ved presentasjon av historiske hendelser fenger i en forsamling. Slik var det også denne gangen, da han fortalte om Ragnhild som fødte et barn i dølgsmål (utenfor ekteskap) i 1835 og druknet det i en dam på Store Kindlie i Ringsaker. Det var tale om fosterdrap. I henhold til datidens lovgivning som var Christian V’s landslov av 1687, var kvinnen automatisk skyldig etter lovens § 8: «Letfærdige Quindfolk, som deris Foster ombringe, skulle miste deris Hals, oc derids Hofved sættes på en Stage»
Når det gjaldt Ragnhild, ble hun umiddelbart mistenkt og tilsto raskt at barnet som ble funnet i gårdsdammen var hennes. Hun ble arrestert av lensmann Heltberg som satte henne i arresten på Olsrud i Vang. Her ble det tatt opp forhør. Hun avgav følgende åpenhjertige tilståelse: «Havde siden 1835 havt flere Gange legemlige Omgang med en gift Mand Hans Gulbrandsen Lille Kolstad-eie, efter hvilken Omgang hun i Begynnelsen af indeværende Aar følte seg frugtsommelig».
Saken til Ragnhild Christiansdatter kom raskt opp for underretten i 1837. Dommen ble anket til overretten og dommen ble den samme. Så ble den anket til Høyesterett, og dommen ble «formildet derhen at hun hensættes i Tugthuset på Kongens Naade». Tukthusstraffen lød på fire år. Under oppholdet måtte de innsatte arbeide hardt mot liten betaling. - Ragnhild ble spinnerske under tuksthus oppholdet.
Den 28. februar 1842 ble Ragnhild løslatt, og hun ble utstyrt med reisepass utstedt av politimesteren i Christiania. Ragnhild ble innført i sogneprestens innflyttelesregister 11. juni 1843. Her står det at hensikten med innflyttingen var «for her i sin Fædrebygd at arbeide for sit Brød». - Det var ikke enkelt å komme tilbake med en fortid som dødsdømt, benådet og senere tukthusfange. Hun giftet seg etter hjemkomsten og fikk tre barn, Kristiane, Andreas og Bernt.
Tidene var dårlige i Norge utover i 1850-årene. Gapet mellom fattig rik var større enn før, og betling og sosial nød var et av Norges store problemer. Det var landarbeiderne de gikk ut over, fordi arbeidsløsheten bredte seg sterkest i denne del av befolkningen. Et svar på denne situasjonen var utvandring og da særlig til Amerika. Utvandringen fra Hedmarken var betydelig allerede i begynnelsen av 1850 årene, og den økte på etter avslutningen av den amerikanske borgerkrig i 1865. I 1866 flyttet det for eksempel 250 personer fra Ringsaker, nesten 90 prosent av disse reiste til Amerika. Det var flere årsaker til denne masseutvandringen. Viktigst var nød og dårlige levekår her hjemme, og at det ble bedre muligheter for å få seg gard og grunn i Amerika etter at en fikk Homesteadloven i 1862, som bestemte at alle innbyggere kunne få fri jord dvs. 640 dekar (1 section) gratis mot et oppmålingsgebyr. I tillegg var det en kraftig oppgangstid i USA etter avslutningen av borgerkrigen, hvor det ble stor etterspørsel etter arbeidskraft. Den omfattende jernbaneutbyggingen i USA ble også en stor fordel for innvandrerne.
Ragnhild og hennes familie ble berørt av disse vanskelige tider i Norge, og i 1866 noterte sognepresten i Ringsaker at Ragnhild hadde meldt flytting til Amerika. Emigrasjonen var vel overveiet. Sønnen Bernt var konfirmert bare noen måneder før, mens hennes mann Mons og den da 15 år gamle Andreas hadde reist over allerede i 1861 for å legge forholdene til rette for at resten av familien skulle komme etter. Ragnhild levde av å spinne den første tida i Amerika.
Familien endte i Wisconsin i Midtvesten i USA, og i folketellingen i 1870 finner vi igjen Mons som «Farmer» og Ragnhild som «Farmers wife». - Ragnhild hadde gått den lange veien fra fattig og tukthusdømt tjenestejente i Ringsaker til respektert gardkjærring i Wisconsin i Amerika. - Før Ragnhild døde i 1894, opplevde hun også at sønnen Bernt var blitt «attorney (advokat).
Hans Petter Schjønsby summerte opp med at Ragnhilds historie er et lite stykke Norges historie. Det er en levende beretning om en kvinnes livshistorie sett nedenfra, og den handler om et lite anonymt menneske som vokser opp i et standssamfunn der mulighetene for småfolk er få, og der man er dømt til å forbli liten. Ragnhild var kvinne, og fikk til gangs oppleve datidens kvinnesyn på kroppen slik det manifesterte seg i utstøtende holdninger og en brutalisert straffelovgivning. Vi er blitt vitne til overgrep på menneskeverdet, et primitivt og nedverdigende kvinnesyn og fra myndighetenes side en streng sosial kontroll av enkeltindivider.
Historien om Ragnhild kan for mange virke fjern og uvedkommende. Derfor bør vi ikke glemme at det ikke er lenge siden hun satt i fire år på tukthuset i Christiania. Oldeforeldrene til de eldste av oss ble født eller vokste opp på denne tiden.
Referent Eivind Elstrand
med støtte i utklipp fra Schjønsby’s
artikkel om dette emnet i tidsskriftet:
Slekt og data nr. 2, 2014
23. juni 2024
Steinar Bergsodden (til venstre) tok over presidentvervet fra Per Sandbakken
22. juni 2024
Asle Skogstad ble tatt opp som medlem i klubben vår i dag, 24.6.24. Asle har frem til nå vært medlem i Moelv Rotary klubb, og meldte overgang til oss etter at han nå er blitt Brumunddal-beboer.
Vi ønsker Asle hjertelig velkommen!
17. juni 2024
Kveldens foredragsholder er Lise Holland fra Moelv Rotaryklubb og med bakgrunn fra Prøysens venner.
10. juni 2024
En av våre nye medlemmer, Dagfinn Sveen, holdt egoforedrag på kveldens klubbmøte.
Det var interessant å bli enda bedre kjent med Dagfinn.
27. mai 2024
Terje Hagen er styreleder for Buttkverntunet kafé og aktivitetssenter og har jobbet i Nasjonalforeningen for Folkehelsen i 30 år.
6. mai 2024
Kveldens foredragsholder er Johanne Sundby, gynekolog og professor emeritus.
29. april 2024
Møtet var viet interne tema, med hovedvekt på en gjennomgang av hvilke serviceprosjektet klubbens medlemmer har gjennomført de siste årene.
22. april 2024
Til møtet mandag 22.4. hadde Rotary invitert den nye redaktøren i Ringsaker Blad (RB), Trine Rasmussen.
15. april 2024
Arthur Buchardt, vårt tidligere medlem, ga oss en imponerende oversikt over sine tidligere, pågående og planlagte prosjekter.