Hans Petter Schjønsby’s lune fortellermåte ved presentasjon av historiske hendelser fenger i en forsamling. Slik var det også denne gangen, da han fortalte om Ragnhild som fødte et barn i dølgsmål (utenfor ekteskap) i 1835 og druknet det i en dam på Store Kindlie i Ringsaker. Det var tale om fosterdrap. I henhold til datidens lovgivning som var Christian V’s landslov av 1687, var kvinnen automatisk skyldig etter lovens § 8: «Letfærdige Quindfolk, som deris Foster ombringe, skulle miste deris Hals, oc derids Hofved sættes på en Stage»
Når det gjaldt Ragnhild, ble hun umiddelbart mistenkt og tilsto raskt at barnet som ble funnet i gårdsdammen var hennes. Hun ble arrestert av lensmann Heltberg som satte henne i arresten på Olsrud i Vang. Her ble det tatt opp forhør. Hun avgav følgende åpenhjertige tilståelse: «Havde siden 1835 havt flere Gange legemlige Omgang med en gift Mand Hans Gulbrandsen Lille Kolstad-eie, efter hvilken Omgang hun i Begynnelsen af indeværende Aar følte seg frugtsommelig».
Saken til Ragnhild Christiansdatter kom raskt opp for underretten i 1837. Dommen ble anket til overretten og dommen ble den samme. Så ble den anket til Høyesterett, og dommen ble «formildet derhen at hun hensættes i Tugthuset på Kongens Naade». Tukthusstraffen lød på fire år. Under oppholdet måtte de innsatte arbeide hardt mot liten betaling. - Ragnhild ble spinnerske under tuksthus oppholdet.
Den 28. februar 1842 ble Ragnhild løslatt, og hun ble utstyrt med reisepass utstedt av politimesteren i Christiania. Ragnhild ble innført i sogneprestens innflyttelesregister 11. juni 1843. Her står det at hensikten med innflyttingen var «for her i sin Fædrebygd at arbeide for sit Brød». - Det var ikke enkelt å komme tilbake med en fortid som dødsdømt, benådet og senere tukthusfange. Hun giftet seg etter hjemkomsten og fikk tre barn, Kristiane, Andreas og Bernt.
Tidene var dårlige i Norge utover i 1850-årene. Gapet mellom fattig rik var større enn før, og betling og sosial nød var et av Norges store problemer. Det var landarbeiderne de gikk ut over, fordi arbeidsløsheten bredte seg sterkest i denne del av befolkningen. Et svar på denne situasjonen var utvandring og da særlig til Amerika. Utvandringen fra Hedmarken var betydelig allerede i begynnelsen av 1850 årene, og den økte på etter avslutningen av den amerikanske borgerkrig i 1865. I 1866 flyttet det for eksempel 250 personer fra Ringsaker, nesten 90 prosent av disse reiste til Amerika. Det var flere årsaker til denne masseutvandringen. Viktigst var nød og dårlige levekår her hjemme, og at det ble bedre muligheter for å få seg gard og grunn i Amerika etter at en fikk Homesteadloven i 1862, som bestemte at alle innbyggere kunne få fri jord dvs. 640 dekar (1 section) gratis mot et oppmålingsgebyr. I tillegg var det en kraftig oppgangstid i USA etter avslutningen av borgerkrigen, hvor det ble stor etterspørsel etter arbeidskraft. Den omfattende jernbaneutbyggingen i USA ble også en stor fordel for innvandrerne.
Ragnhild og hennes familie ble berørt av disse vanskelige tider i Norge, og i 1866 noterte sognepresten i Ringsaker at Ragnhild hadde meldt flytting til Amerika. Emigrasjonen var vel overveiet. Sønnen Bernt var konfirmert bare noen måneder før, mens hennes mann Mons og den da 15 år gamle Andreas hadde reist over allerede i 1861 for å legge forholdene til rette for at resten av familien skulle komme etter. Ragnhild levde av å spinne den første tida i Amerika.
Familien endte i Wisconsin i Midtvesten i USA, og i folketellingen i 1870 finner vi igjen Mons som «Farmer» og Ragnhild som «Farmers wife». - Ragnhild hadde gått den lange veien fra fattig og tukthusdømt tjenestejente i Ringsaker til respektert gardkjærring i Wisconsin i Amerika. - Før Ragnhild døde i 1894, opplevde hun også at sønnen Bernt var blitt «attorney (advokat).
Hans Petter Schjønsby summerte opp med at Ragnhilds historie er et lite stykke Norges historie. Det er en levende beretning om en kvinnes livshistorie sett nedenfra, og den handler om et lite anonymt menneske som vokser opp i et standssamfunn der mulighetene for småfolk er få, og der man er dømt til å forbli liten. Ragnhild var kvinne, og fikk til gangs oppleve datidens kvinnesyn på kroppen slik det manifesterte seg i utstøtende holdninger og en brutalisert straffelovgivning. Vi er blitt vitne til overgrep på menneskeverdet, et primitivt og nedverdigende kvinnesyn og fra myndighetenes side en streng sosial kontroll av enkeltindivider.
Historien om Ragnhild kan for mange virke fjern og uvedkommende. Derfor bør vi ikke glemme at det ikke er lenge siden hun satt i fire år på tukthuset i Christiania. Oldeforeldrene til de eldste av oss ble født eller vokste opp på denne tiden.
Referent Eivind Elstrand
med støtte i utklipp fra Schjønsby’s
artikkel om dette emnet i tidsskriftet:
Slekt og data nr. 2, 2014
11. november 2024
Vårt relativt nye medlem Asle Skogstad kom fra Moelv Rotary klubb etter sommerferien, og holdt tradisjonen tro et foredrag om seg selv og sin bakgrunn på kveldens klubbmøte.
28. oktober 2024
Vårt medlem Åge Sørlundsengen tok oss igjennom Romas gater i dette spennende foredraget om Romas historie og mange spennende plasser som er vel verdt et besøk.
21. oktober 2024
Synnøve Solbakk fortalte om sine erfaringer med å gå Pilgrimsleden fra Oslo til Trondheim.
14. oktober 2024
Tidligere ordfører i Ringsaker kommune, Anita Ihle, holdt et fengende foredrag om sine 16 år som ordfører i kommunen vår. Biblioteket i Brumunddal var fullt av tilhørere.
24. september 2024
Rotary tar i et tak for fellesskapet!
Her ser vi to av våre medlemmer, Roar Wien til venstre sammen med Ivar Sundet, i full gang med møbelmontering i Gammelgata 6.
16. september 2024
Vårt relativt nye medlem Jonny Kildal holdt tradisjonen tro et foredrag om seg selv og sine interesser.
11. september 2024
Det ble arrangert felles møte med besøk av guvernør Lidun Hareide. Deltakende klubber av Moelv, Brumunddal og Hamar Vest. Vertskap for kvelden var Hamar Vest Rotaryklubb.
2. september 2024
Vi takker Vegvesenet for en interessant gjennomgang av deres hverdag.
24. juni 2024
Arthur Buchardt blir tildelt prisen for sin evne til å se nye utfordringer og muligheter i regionen og til å vise vilje og mot til å gjøre investeringer som har vært helt sentrale og avgjørende viktige for utviklingen i Brumunddal og i kommunen for øvrig.