|
 |
| 25/1/2012 |
Kveldens hovedforedrag var ved en engasjert daglig leder Tor Rullestad fra Hamar-regionen Reiseliv. De har tilhold i Vikingskipet og er nå 4 ansatte. Kommunene bidrar med ca 13 kr pr innbygger (ca 90000 innbyggerer på Hedmarken nå), og ellers finansieres virksomheten av medlemsavgifter fra medlemsbedrifter. De har mange medlemmer både store og mange små, og jobber etter følgende visjon: ”Å utvikle Hamar-regionen til det mest attraktive sted i Norge å være - både for de som bor her og de som kommer”.
Hamar-regionen blir nok ikke størst på reiseliv, men satser på å bli Det Beste Vertskap.
Turismen på Hedmarken omsetter for hele 2,5 mrd kr pr år, og det er i alt 1600 ansatte i næringen. Dette er en betydelig næringsveg for regionen!
Av turistomsetningen går 40 % til varehandel, 18 % til museer, 35 % til hotell og restauranter. 80% av gjester på Hedmarken er norske – mye salg av ovale weekender.
Turistmarkedet på Vestlandet sliter på grunn av blant annet cruisebåter med mange turister, men som legger svært lite penger igjen på turiststedet. Hedmarken turismen er mindre sårbare fordi det satses på
Av attraksjonene i regionen er Løten Brenneri desidert størt, men opsiktsvekkende er det at Skafferiet på helgøya er nest mest besøkt med 40000 besøkende i 2011. Eventyrlig! En annen juvel innen turistnæringen er Hoel gård på Nes som iflg Rullestad har ”alt”!
Hamar-regionen reiseliv tror at de beste satsinger framover er kurs- og konferanser, ulike arrangementer og ikke minst idrettsturisme (Eksempel på dette er VM for Orientering for skogbrukspersonell som ble arrangert på Sjusjøen i sommer med mange deltakere).
Ellers er landbruksbasert turisme i vekst – og mange gardsbruk har turisme som viktig tilleggsnæring. Dette gir meget godt bidrag til turistnæringen i regionen.
Vi takker Tor Rullestad for et flott og engasjert foredrag!
Georg Langerak
Referent
|
|
|
| |
| 20/1/2012 |
Einar presisterte innledningsvis at han ikke hadde lest de sakkyndiges rapport i forbindelse med 22/7 saken og vurderingen av Andres Behring Breivik.
Han sa også innledningsvis at 22/7 saken etter hans mening ikke er en stor og komplisert sak, men at omfanget og antall skadelidte naturligvis er meget stort. Mye av oppmerksomheten rundt saken kan synes å være media-skapt.
Det er et over 1000 år gammelt rettsprinsipp i Norge at psykiatrisk syke under visse forutsetninger ikke kan dømmes til fengsel.
Det er retten, i dette tilfelle Tingretten som, evt. etter forslag fra påtalemyndighet eller forsvarer, vurderer behovet for en psykiatrisk utredning og oppnevner de sakkyndige. Det er retten som ”eier” rapporten med innhold og det er retten som bestemmer hvordan den skal brukes. En rettspsykiatrisk erklæring er et råd til retten i likhet med en rekke andre typer sakkyndig.uttalelser.
De sakkyndige gis et mandatet som oftest på mange måter er et standardmandat med evt. tillegg.. «Var observanden psykotisk i gjerningsøyeblikket? og under undersøkelsen ?” er de viktigste spørsmål det skal svares ja elle nei på. Resten er bakgrunnsmateriale og premisser for konklusjonen. Rapporten skal også vurderes av Rettsmedisinsk kommisjon.
Det er selvfølgelig lang erfaring og kompetanse som legges til grunn når slike utredninger gjøres og det er fastlagte prosedyrene som følges. De sakkyndige vil gjennomgå alle papirer og saksdokumenter, og med observandens samtykke, helserapporter etc fra sykehus og andre institusjoner. Også samtaler med pårørende osv. om de vil dette.
En rekke standardiserte ”diagnostiske instrument” og medisinske undersøkelser av forskjellige slag blir gjerne benyttet.
Og det står i mandatet at det skal stilles diagnoser i henhold til ICD-10, International Classification of Diseases, utgave 10, et standard klassifikasjonssystem med klare kriterier for hver enkelt diagnose.
Det er ønskelig at de sakkyndige observere hver for seg, men unntaksvis kan de gjøre det sammen. Observanden har full rett til å nekte å samarbeide.
Utredningen er ikke ferdig før rettsaken nesten er ferdig. De sakkyndige er de siste som kommer til orde etter at alle vitner etc har avgitt sine prov. Vitner kommer og går og kan ikke følge saken før de har avgitt forklaring. De psykiatrisk sakkyndige følger saken hele tiden og gjør også sine observasjoner under rettsakens gang, slik at det de observerer i løpet av hovedforhandlingene er en del av rapportgrunnlaget. De sakkyndige behøver nødvendig vis ikke å være enig om diagnosen. Dissens aksepteres men all tvil og alle konklusjoner blir diskutert og stilt spørsmål ved av dommer, aktor og forsvarer. Aktor og forsvarer har deretter sine prosedyrer før retten heves og dommen senere faller.
Det kan jo også meget vel tenkes at uansett hvordan domsslutningen måtte bli, vil den bli anket til Lagmannsretten.
|
|
|
| |
| 10/1/2012 |
Jourdy Catts (20), utvekslingsstudent gjennom Rotary , har nå fullført sitt studieår ved Ringsaker videregående skole og vender nesa hjemover mot Australia i slutten av denne uka.
Som takk for et opplevelsesrikt opphold og gode vertsfamilier gjennom Rotaryklubben, presenterte Jourdy en lysbildeserie for Brumunddal Rotary Klubb på medlemsmøtet mandag.
Av over 9000 bilder som hun har tatt, hadde hun valgt ut noen som med humor og begeistring tydelig viste hva hun hadde opplevd gjennom dette året. Det var tivolibesøk på Dalamartn, byvandringer, Nidarosdomen og Vigelandsparken, tur på isbre og på Galdhøpiggen, Peer-Gynt-stevne, tur med hurtigruta, utenlandstur både til Sverige og til Kiel, samvær med venner, snøballkrig, kakao og skiver med laks og eggerøre, for å nevne noe.
Da Jourdy oppfordres til å nevne de største forskjellene mellom Norge og Australia, trekker hun spesielt fram vinteren og den hvite, rene snøen her, de sakte soloppgangene, midnattsola og dens spesielle gang over himmelen i Norge – i motsetning til Australia og opplevelsen av at sola der går i samme bane hele året. ”Kald sol” uten varme om vinteren var også en ny erfaring. Likeså frosset vann, en fascinerende sak!
Jourdy er ei utadvendt og positiv ung dame som har vært svært behagelig å ha i hus for vertsfamiliene og andre hun har vært på besøk hos. Som utvekslingsstudent gjennom Brumunddal Rotary Klubb har hun hatt tre vertsfamilier, representert gjennom John Petter Helset, Kåre Magne Dalen og Idun Kristine Fridtun.
Ved avslutningen av sitt opphold i Norge ga Jourdy uttrykk for at hun hadde trivdes og at hun gjerne vil komme tilbake til Norge med sin familie og vise dem landet hun har tilbrakt over 350 minneverdige dager i.
Erik Ulven/Hilde M. Støen
Referenter
|
|
|
| |
| 21/12/2011 |
Guvernør Einar Driveklepp besøkte vår klubb mandag 19. desember. Han kommer opprinnelig fra Volda på Sunnmøre og er nå medlem av Hadeland Rotary Klubb. Han fortalte litt om vårt nye distrikt 2305 som nå inkluderer søndre del av Møre og Romsdal fylke i tillegg til Hedmark og Oppland i alt 56 klubber. Guvernøren redegjorde så for hvilke aktiviteter han prioriterer i Rotarys arbeid. Han framholdt (1) ungdomsutveksling, (2) RYLA (lederopplæringskurs for ungdom) og (3) Handicamp (ungdomsleir for funksjonshemmede på Haraldvangen i Hurdal) som viktige arbeidsområder for Rotary i vårt distrikt. Videre vektla han klubbenes bidrag til Rotary fondet (TRF), og at klubbene gjør kjent overfor allmenheten hvilken stor internasjonal bidragsyter dette er. Et av de viktigste prosjekt for TRF gjennom de siste 10-15 år har vært å gi midler til å bekjempe poliomyelitt verden rundt (Polio Pluss). Tanken er at Polio Pluss skal avsluttes 30.6.2012 med pengegave (355 mill.$) fra Bill Gates (Microsoft) og et lignende stort beløp fra Rotary fondet. – Guvernøren berømmet vår klubb for stort bidrag til Rotary fondet, og delte i den anledning ut et banner til vår president med påtegning om at vi er nr. 2 i distriktet m.h.t. bidrag til The Rotary Foundation (TRF)
Omdømmebygging for Rotary var det siste emnet han berørte. – Klubbene må gjøre mer for at deres virksomhet for samfunnet skal bli kjent i deres nærområder.
Presidenten ba deretter kaptein Randi Sigvartsen fra Frelsesarmeen komme fram og ta imot en gave på kr 3000 fra Brumunddal Rotary Klubb. Hun takket for gaven på vegne av Frelsesarmeen og berettet kort hvilke områder som de særlig støtter i disse tider. Frelsesarmeens kontonummer er 1810 20 79414 - og de som ønsker det, kan støtte med ytterligere midler. - Se bilde av overrekkelsen ved å taste på "Les hele saken".
Kveldens lille ”hemmelighet” var hvem som skulle få tildelt æresprisen Paul Harris Fellow (PHF), en æresbevisning fra klubber eller distrikter for å hedre en rotarianer eller ikke-rotarianer for sitt virke i Rotary eller for sitt samfunnsgagnlige arbeid. Denne prisen kan kun gis til enkeltpersoner, ikke organisasjoner eller bedrifter. Prisen består av et sertifikat og en jakkeknapp.
Hilde Gjermundshaug Pedersen ble tildelt PHF for sin innsats innen skiorientering og langrenn og som initiativtaker til GP-sprinten, der årets arrangement samlet nesten 700 ungdommer. Hun framstår som en flott rollemodell for at du kan lykkes, bare du vil! Hilde GP takket for prisen og sa hun følte seg beæret.
|
|
|
| |
| 14/12/2011 |
Landbrukssjefen har ansvaret for bl.a. skogbruk og viltforvaltning i tillegg til selve landbruket. Totalt sett har vi i Ringsaker et total areal på 1279,5 km2. 187 000 daa er jordbruk (for øvrig størst i Norge) hvorav 169 000daa er fulldyrket. Vi har totalt 1520 eiendommer > 5 daa, og snittet for alle jordbrukseiendommer i Ringsaker er 120 daa. 80 000 daa jord er på eiendommer som er < 100 daa. Skogsarealet utgjør 565 000 daa produktiv skog.
Wien tok for seg flere områder innen landbruket, bla.:
Gode naturgitte forutsetninger, kulturlandskap og identitet, variert bruksstruktur, allsidig produksjon, stort produksjonsvolum fra stort sett alle de viktige produksjoner, sårbar mjølkeproduksjon og nærhet til markedet. Ikke minst ble påpekt at landbruket er en betydelig bidragsyter i forhold til sysselsetting og verdiskaping.
Største enkelt produksjon er korn med 89 250 daa og med grovfor på andreplass med 77 500 daa. Ringsaker har 3500 mjølkekyr, og vår kommune er størst på bl.a. totalt jordbruksareal, slaktekylling, ammeku og økologisk mjølkeproduksjon. Når det gjelder svin er vi nr 2.
Jordbruket generelt står sterkt i vår kommune, men enkelte produksjoner sliter, kanskje mest innen bær og grønnsaker bl.a. pga. arbeidshjelp eller mangel på sådan.
1992 var det 870 gårdsbruk i Ringsaker, i dag har vi 580.
Kapitalkostnaden er største enkelt kostnad grunnet mekanisering. Vi har færre produsenter i dag enn for 10 år siden, men produksjonen er økende. Økt andel av driftsmidlene leies, og vi har også en økende gjeldsbelastning generelt i landbruket.
Wien avsluttet sitt foredrag med å peke på noen utfordringer i landbruket, bl.a. rekruttering og utdanning, økonomi/lønnsomhet i produksjonen, bruksstruktur, krav til effektivitet og økende investeringsbehov.
Målet for landbruket i Norge er å øke produksjonen med 20 % over 20 år, dvs. en økning årlig med 1 %.
Kristian Østvoll
|
|
|
| |
| 6/12/2011 |
Kveldens foredrag var ved Hermod Østberg som skisserte en kort historisk utvikling og viste til tall fra SSB.
Pr. dato er det 218 industribedrifter i kommunen. Framtidig utvikling vil komme i tjenestesektoren, ifølge næringsminister Giske. I Ringsaker er industri et prioritert område.
Ringsaker er fortsatt innlandets største kommune med 33.138 innbyggere, ca 9.000 i tettstedet Brumunddal og ca 4.500 i tettstedet Moelv. Ca 5.000 registrerte virksomheter i Brønnøysundregisteret. Vi er landets største jordbrukskommune (2008-tall), landets største hyttekommune med i overkant av 6.300 hytter. H. Østberg oppfordret O. Ellefsæter til å stadfeste om Ringsaker har flest innbyggere med Egebergs Ærespris!
Det har skjedd vekst i tjenesteytende næringer (12% fra 2000 til 2008) og i helse og sosialtjenester (22%). Nedgang i primærnæringene i samme tidsrom. Det er vekst innen forsikring (Gjensidige NOR er etablert i Moelv), nedgang i foretninger m. tjenesteyting (21%), bygg- og anleggsvirksomhet har også nedgang etter finanskrisa med 23% (2008-2010).
Når det gjelder sysselsetting og Ringsakers andel av sysselsetting i Hedmark:
Industri 29%, næringsmiddel* 47%, trelast/trevare* 29%, hotell og servering 25% ( her er det 108 bedrifter!). Næringer merket med * betyr godt over landsgjennomsnittet.
I industri er det i Ringsaker totalt 2346 sysselsatte. Herav næringsmiddelindustri (1113), tekstil-/bekledningsindustri (15), trelast og trevareindustri (593), produksjon av gummi- og plastprodukter (72), metallvareindustri (103), data- og elektrisk utstyrsindustri (75), maskinindustri (72), annen verktøyindustri (58), møbel og annen industri (108) og maskinreparasjon og –installasjon (77).
|
|
|
| |
| 29/11/2011 |
Sveen har bakgrunn fra forsvaret, vært mye ute i verden – den siste tiden i Indonesia.
Jobbet på Natobase i England i 3 år. Meldte seg da ut av klubben i Løten for å finne en klubb i England. Mange av klubbene der var lunsjklubber, og Sveen måtte lete etter kveldsklubb. Ble med i Chartermøte i den nye klubben Marlow Thames, god aldersfordeling med relativt ungt miljø og god kvinneandel.
Litt annen kultur, mer seremonielle møter. Bordbønn, foredrag osv. fikk egen ansvarlig person – presidenten gjorde ikke mye på møtene. Litt uvant bad Sveen bordbønn på norsk ved en anledning, gikk veldig bra. Klubbene samlet inn penger ved å «straffe» medlemmene, man fikk for eksempel bot om navneskilt var glemt, fremmøte uten slips osv. ga også penger i klubbkassen.
Var vanlig med middag i forbindelse med møtet, dette ga noe mer formalisering med forhåndspåmelding til møtene.
Årlig godt arrangement for pengeinnsamling, regatta med roing på Themsen ga nettoinntekt på ca. 30.000 pund. Medlemmene jobbet for fullt lørdag og søndag i forbindelse med dette.
Møter hjemme hos medlemmene, kunne ha runder hvor man spiste forrett i ett hus, hovedrett i annet, og dessert i et tredje hus. Møtene varte gjennomsnittlig 3 timer inkl. middag.
Anbefaler å delta på møter da man er på forretningsreise eller annet i utlandet. Bruk medlemskapet godt, besøk klubber både i Norge og i utlandet! Man blir tatt veldig godt vare på.
Knytte kontakter
Guvernør fra Sør-Afrika var på guvernørkurs i USA samtidig med Sveen. Sveen møtte vedkommende igjen under ferietur i Sør-Afrika, guvernøren hadde ansvaret for distriktet 9350; Angola, Namibia og Sør-Afrika. Et enormt område som måler ca. 3.000 km i distanse. Norge handler forresten mest med Angola av landene i Afrika, dette pga. olje og gass-virksomhet.
Klubbene i Sør-Afrika var mye engasjert i skoler og utdanningsvirksomhet. Alt fra å skaffe stoler og pulter til bøker på områdets eget språk. 11 offisielle språk i Sør-Afrika gjorde dette til en utfordring.
Enormt mange oppgaver å ta tak i der nede i Sør-Afrika.
Humanitær hjelp
Brumunddal er på 2. plass etter Alvdal i støtte til TRF i vårt distrikt. Vi gir 100 USD pr. år pr. medlem. Rotary er en av de beste organisasjonene til å drive denne form for støtte, med under 10 % kostnader (overhead) og resten av støtten når helt frem. De fleste andre organisasjoner er ikke på langt nær så gode.
Sveen kom til Sumatra i Indonesia et halvt år etter Tsunamien. Ble fortalt mange historier om hjelpeorganisasjoner som etter tsunamien gjorde en dårlig jobb.
Rotary sitt prosjekt Polio Pluss er et flott prosjekt som ikke presser seg inn i nødhjelp som halve verden sloss om å få gi med ofte kaos og dårlig koordinert hjelpeapparat som resultatet.
Sveen mener analfabetisme er et svært viktig område som Rotary gjerne kunne velge som sitt neste store prosjekt etter Polio. Av verdens 800 millioner analfabeter har Afrika 250 millioner, og Asia enda fler.
|
|
|
| |
| 24/11/2011 |
Regiondirektør i NHO Innlandet Christel Kvam berørte områdene arbeidskraft og infrastruktur – herunder både myk og hard infrastruktur, dvs. utdanning og jernbane. Næringslivets og kommune-Norges største utfordring på sikt vil bli å skaffe kompetente folk, hevdet hun, og viste til undersøkelser og prognoser for 20 år fram i tid.
I 2030 vil ca 100 kommuner ha en andel pensjonister (+67 år) som er over 50% av befolkningen, herav 5 kommuner i Hedmark. Hvor attraktive vil disse kommunene bli å bosette seg i etter hvert?
Andel innvandrere er lav i Hedmark og Oppland, jamført med landsgjennomsnittet. Gjøvik er et hederlig unntak
Mottakere av uførepensjon er over landsgjennomsnittet i Innlandet
Hvis prognoser slår til for de neste 20 årene, vil nåværende store næringer trenge færre årsverk, mens bl.a. privat tjenesteyting, advokatyrket, helse og undervisning trenge flere årsverk
I tillegg til ny arbeidskraft trenger vi altså å omstille den arbeidskraften vi allerede har
Utfordringen: Hver 2. ungdom som begynner på yrkesfaglig opplæring, vil ikke fullføre og bestå i løpet av 5 år. Disse drop-outs henger mye sammen med at ungdommene ikke behersker basisfagene (lesing, skriving, matematikk, engelsk, tekstbehandling) fra grunnskolen (dvs. Ungdomsskolen). Vi må ha gode skoler for at folk skal ønske å bosette seg her, hevdet C. Kvam. Hun viste også til at jentene klarer seg mye bedre på skolen enn guttene, og stilte spørsmål ved om undervisningen er for jentete i grunnskolen? Stor sammenheng mellom barn med høy utdanning og foreldrenes utdanningsnivå.
Hedmark ligger dårligere an en Oppland på de fleste målingene
Ambisjonen bør være å øke kompetansen til Innlandets befolkning – unge og voksne
Universitet er viktig!
Hard infrastruktur: Viktige innlandsprosjekter både for vei og bane.
Dobbeltspor til Lillehammer 2025 eller 2050? Har snau tid på planleggingen (alle planer tar 11 år, hevdet Kvam)
Høyhastighet – eller nok med dobbelt fart? NHO ikke lenger så opptatt av høyhastighet, mer av dobbeltspor og InterCity-tog
4-felts motorvei mellom Mjøsbyene er viktig. Å bygge ut motorveien mellom Gjøvik og Mjøsbrua vil være raskere enn bro eller tunnel under Mjøsa mellom Hamar og Gjøvik, trodde Kvam
Modernisering av jernbanen der trafikken er størst (Jaren – Oslo, samt Kongsvingerbanen)
Ambisjoner for utbygging av E6: 2014- Kolomoen, 2016 – Moelv, 2018 – Lillehammer og 2020 – Otta.
|
|
|
| |
| 12/11/2011 |
Marie Kløvstad Øye, filolog, foredro om romanen «I Cancelliraadens Dage» av Tryggve Andersen, og den kommende forestillingen i Ringsakeroperaen med samme navn.
Foredragsholderen holdt for ca. 45 år siden sin første presentasjon i Rotary sammenheng for Gjøvik Rotary. Har undervist i norsk og mye historie.
Arne Frembekken skrev først en dramatisering av «I Cancelliraadens Dage» og omarbeidet den for arbeidet til komponist Ragnar Søderlind frem mot den kommende forestillingen.
Boken kom ut i 1897, og er en kulturhistorisk skildring fra Ringsaker på slutten av 1700-tallet og frem til rundt 1814.
Forfatter Tryggve Andersen (1866-1920) ble født på Lensmannsgården i Ringsaker.
Handlingen foregår i Ringsaker, og modellene er delvis historiske med dikteriske friheter. Dette har gitt noen personer ufortjente frynsete rykter i forbindelse med denne historien.
Hva var Cancelliråd? På 1700-tallet var Cancelliråd en honorær tittel som ga en viss rang. Vår Cancelliråd, Weydahl, har i tillegg embete som Sorenskriver i Nordre Hedmarken.
Handlingen foregår i Ringsaker på slutten av 1700-tallet. Forfatteren har forskjøvet tidsepoken noe mot nyere tid.
Stueuret på sorenskrivergården angir både starten og slutten på Cancellirådens tid.
Romanen dekker et av de vanskeligste tidsrom i Norgeshistorien, det er uår, sult, krig og epidemier. Slik var det i Ringsaker da – og dette er bakteppet for operaen.
Danmark/Norge var nøytrale i Europeisk krigssammenheng frem til 1807, da engelskmennene stakk av med den danske flåten. Dette førte til blokade for Norge, både til Danmark og England. Terje Vigen rodde som vi vet til Danmark for å hente korn i denne tiden.
Høsttinget 1808, andre akt i operaen. Politikerne samles på tinget, og fikk den tragiske melding om at Falsen hadde tatt sitt eget liv. Dette vekker voldsomme reaksjoner. I 1808 kom Norge i krig mot Sverige. Vi hører krigens larm i operaen.
Tredje og siste akt «Den store nød», det store epidemiåret i 1811 og det store nødsåret 1812. Dysenteri tok livet av hver 12. innbygger i Ringsaker. Kornavlingene ødelagt av mye nedbør og tidlig frost. Mye går i oppløsning i denne perioden.
Cancellirådens tid nærmer seg slutten, han får slag, og dør ensom. Så ensom at man var usikker på hvem som skulle ha beskjed om dødsfallet, rett innunder julen 1813.
Etter dette regner man at «Den nye begynnelsen» tar over. En oppadgående linje foran 1814.
Operaen handler om ulike sosiale grupper, om Rådens fornemme frue, om embedsstanden - som nok hadde sett sine beste dager i Ringsaker. Det siste er i følge fagfolk feil, embedsstanden var i høyeste grad oppegående i Ringsaker i denne perioden.
|
|
|
| |
| 1/11/2011 |
Øyelege Inger Johanne Flagstad holdt et svært interessant innlegg om det å jobbe som øyelege i Nepal – og om Elverum Rotary klubbs Matching Grant-prosjekt i samarbeid med rotaryklubb i Katmandu, Nepal. Geta Eye Hospital er et sykehus opprettet i sin tid via midler fra Finn Lie, Ringsaker, men Elverum RK’s prosjekt støtter nå Eye-Camps andre steder i landet. Hun takket samtidig vår Einar Øfsti, som har hjulpet Elverum RK med søknad om prosjektmidler.
I sitt innlegg viste Flagstad mange bilder fra Eye-Camps. I hovedsak er det grå-stær operasjoner som utføres, siden det er mange med denne øyesykdommen i Nepal, og det er ikke bare eldre som får det. Mange av pasientene må gå i 14 dager for å komme fram til Eye-Camp’en! En operasjon koster ca 2000 rupies eller ca 200 NOK. De er kjent for å ha høy faglig standard på sykehuset der. En operasjon tar 6-10 minutter å utføre, og en god nepalesisk lege kan operere opp til 20 personer i timen! Det er ikke vesentlig flere forekomster av infeksjoner der enn i Norge. Hvorfor ikke, de kummerlige forholdene tatt i betraktning? Flagstad tror det har å gjøre med immunforsvaret deres. En antar at grå stær kommer av dårlig ernæring, ulike infeksjoner og lignende.
|
|
|
| |
| 18/10/2011 |
Samhandlingsreformen er, sa han, en nødvendig retningsreform fra Staten. Innlegget tok først for seg utfordringene i reformen og deretter hva de gjør i Ringsaker kommune for å ”rigge” for gjennomføring av reformen.
Samhandlingsreformen får innvirkning med store beløp for kommunen allerede fra 2012. Siden det er vanskelig å øke skatter og avgifter for å få nok inntekter til å gjennomføre reformen, må en i stedet effektivisere for å få mer ut av pengene.
Utfordringene er bl.a. stadig flere eldre, andre typer sykdommer, flere som blir syke/pleietrengende, ikke bærekraftig vekst i utgiftene, manglende samhandling mellom sykehus, kommune eller på tvers av faggrupper og instanser.
Sykdomsbildet har endret/endrer seg: fra infeksjonssykdommer – til hjerteinfarkt – til rus, kreft, diabetes, overvekt, kols, psykiske lidelser og demens. I Ringsaker kommune finnes det per i dag 3 avdelinger for demens/psykiske lidelser. Lidelser skal iflg. reformen håndteres i den kommunen der pasienten bor – inntil de kommer inn under spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsreformens idé er å sette inn tiltak/midler tidligere for å redusere den bratte utgiftsveksten i spesialisthelsetjenesten seinere. Ringsaker kommunes strategi blir derfor å forebygge/bruke midler slik at en kan redusere vekst i spesialisthelsetjenesten.
Aktuelle rammer å forholde seg til:
St.meld. nr. 47 (2008-2009) – Samhandlingsreformen
Nytt lovverk: Lov om helse- og omsorgstjenesten i kommunene og Lov om folkehelsearbeid
Ikrafttredelse 1.1.2012. Samhandlingsreformen gjennomføres med virkning for kommunene fra 1.1.2012 med gradvis opptrapping.
Sentrale virkemidler:
Økt innsats på folkehelsearbeid og forebygging i helse- og omsorgstjenesten
Lovpålagt samarbeid mellom kommune og regionale helseforetak (sykehus)
Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten
Kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter
Ny kommunal plikt til å tilby døgnopphold til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp
Ca. 5,6 milliarder til kommunene gjennom rammetilskott i 2012 til dekning av utgifter. Korresponderer med tilsvarende oppgaver.
|
|
|
| |
| 8/10/2011 |
Etikkutvalget består av 9 medlemmer derav 5 medlemmer fra kommunesektoren og 4 andre uavhengige oppnevnt av Hovedstyret i KS. De oppnevnes for 4 år av gangen. Utvalgets mandat er å gi råd til KS’ styrende organer og administrasjon, samt til medlemmer på spørsmål direkte fra medlemmet selv om etiske spørsmål. Videre skal det bidra til å sette etikk på dagsorden og vise vei i vanskelige etiske spørsmål, både i forhold til medlemmene spesielt og samfunnet generelt.
Ordfører Nils Røhne er leder av Etikkutvalget. Øvrige medlemmer er: Anne Hafstad avdelingsdirektør for nasjonalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet, Tine Sundtoft Fylkesrådmann i Vest-Agder, Arne Johansen rådmann i Harstad kommune, Tom Eide professor, dr.philos., diakonhjemmet høgskole, Anne Kathrine Slungård administrerende direktør i Ungt entreprenørskap, Sven Mollekleiv direktør for samfunnsansvar, Det Norske Veritas, Håkon Grepstad daglig leder i Sunnfjord Miljøverk IKS og Hans Bendiksby kommuneadvokat i Oslo kommune.
Sekretariatet for Etikkutvalget er lagt til KS og ledes av fagsjef Kari Hesselberg
Etter denne presentasjon av Etikkutvalget talte han over emnet: ”Ei tid med mange etiske utfordringer”. Med god ballast som historiker hevdet han at europeisk idéhistorie er grunnlaget for etikk i næringslivet i dag og tok oss tilbake til antikken og Platon og Aristoteles. Platon – med etikk, norm, lovene og reglene, ideene som legges til grunn for handlingene. Aristoteles – med moral og dyder – som mer stiller spørsmålet: ja, hvordan fungerer det (lovene, reglene) egentlig?
I våre dager er rammebetingelsene – krav om atferd, og rolle – forståelse av rollen viktig. Samfunnskultur – bedriftskultur – omdømme er aktuelle begreper i dagens samfunn
|
|
|
| |
| 28/9/2011 |
Brumunddal Rotary klubb skal støtte et internasjonalt prosjekt ved siden av lokale prosjekter. Vi har valget mellom flere mulige prosjekter. Et av dem er prosjektet som Nayeem Syed startet og som var kveldens tema: ”Tannhelseprosjektet i India, en 10 års lang suksesshistorie”. Det er dette prosjektet vårt medlem Peter Olstad skal delta i som frivillig tannlege.
I 2001 startet Syed sitt eget prosjekt i India og har også etablert en støtteforening som nå inneholder 80-100 medlemmer. I industriområdene i India er det 1 tannlege pr. 150.000 innbyggere. De fleste oppsøker aldri tannlege i løpet av hele sitt liv. Mer enn 84% av skolebarn og ca 90% i andre aldere lider av ulike tannsykdommer.
120 tannleger fra 18 land har vært innom prosjektet og arbeidet i løpet av de 10 årene det har pågått. Prosjektet har fått 1 tannlege hver måned, nå er prosjektet dekket med tannleger fram til neste år. 98000 pasienter har vært innom i prosjektet i løpet av disse årene.
Det koster 10.000 -12.000 kr/md å drifte prosjektet. Reise er stipulert til ca kr 10.000 pr. tannlege + ekstra for vaksine og visum.
Utviklingen de siste årene viser problemer med penger, men økning i frivillige. Har 3 mobile enheter med utstyr, 2 utenlandske tannleger og 1 lokal tannlege. Prosjektet har hatt litt problemer de to siste årene siden Rotary Foundation trakk seg ut av slike prosjekter pga finanskrisen. Ønsker hjelp fra rotaryklubber til å betale reise for tannleger.
Referent Hilde Merete Støen
|
|
|
| |
| 20/9/2011 |
Mandag 19. september 2011 var klubben på bedriftsbesøk hos Miljøfor Norge A/S på gården Imerslund i Vang der vi ble ønsket velkommen av daglig leder Dagfinn Ingulf Eidem
Iført blå plastkalosjer ble vi loset gjennom bedriften mens Dagfin fortalte. Bedriften startet i 1994, og var del i tilstrebelser for å lage et ”miljø OL".
Da var det engangsemballasje som ble resirkulert til dyrefor. Senere ble det satset på å gjenvinne matavfall fra husholdninger til svinefôr – vi husker alle ”Mat til gris” bøttene. Denne ordningen ble etter en tid stoppet. Etter 2008 er kravene til svinefor endret slik at nå kan ikke kjøtt inngå i foret som grisene spiser. (EU regler)
Dagens produksjon baserer seg på råvarer som brød, melk, ost, kornrester, soya, iskrem, sjokolade, mais – tilsatt med tilmålte mengder kalk og fosfor. Vi fikk ved selvsyn se de ”berg” med brød, ost, iskrem, sjokolade med mer som inngikk som ingredienser i produksjonen. Tanker om vårt samfunns sløseri passerte nok de fleste av oss - en god trøst er det at råvarene kommer godt tilnytte som dyrefor.
Tross ulike input ingredienser sørger den datastyrte prosessen for at sluttresultatet inneholder definerte verdier på næringsinnhold og vitaminer – selv om smak og konsistens nok kan variere litt.
Bedriften har 9 ansatte som arbeider i helkontinuerlig skift fra mandag til fredag, Det produseres 40000 tonn årlig ferdig flytende svinefôr, som transporteres ut til produsentene. Disse har store isolerte tanker som gjør at de har lunka for i flere dager, Det går 160 tonn med varer til og fra Imerslund hver dag!
Etter omvisningen takket Eivind Amb på vegne av klubben daglig leder for gjestfriheten , og overrakte en liten oppmerksomhet.
Referent Georg Langerak
|
|
|
| |
| 9/9/2011 |
Foredragsholdere var Stein Erik Blæstad og Tore Kvinge. De arbeider ved Investeringssenteret til Sparebanken Hedmark.Deres funksjoner i banken er å bistå eiere av risikovillig kapital med investeringsråd, aksjekjøp etc og de presiserte at det var i bankens interesse at investorene tjente penger. Dersom de det ikke gjorde, ville kundene nytte andre rådgivere. De hadde ekspertise på bedriftsrådgivning, valutafinansiering, valutaspekulasjon, rentesikring etc.
Det ble innledet med at verdensøkonomien i de senere år hadde endret seg mye og at nye aktører var kommet inn i verdenshandelen med tyngde. Noen av de landene som hadde raskest voksende økonomi var:
- Kina vekst forrige år: 10,5%
- India vekst forrige år: 10,4%
- Brasil vekst forrige år: 7,5%
- Russland vekst forrige år: 4,5%
De gamle økonomimaktene som USA, Tyskland og England hadde knapt vekst. Disse nye aktørene investerte kapital i den vestlige verden og i u-land. De investerer også i Norge. En av mange grunner er bl. a. å kunne få innsyn i vår produksjon og teknologi. Altså sikre seg det som er fordelene i den gamle økonomien.
Noe av årsaken til problemene i finansmarkedet var stor tilgang på investeringsvillig kapital og stor utlånsvilje i kapitalinstitusjonene. Vi kjenner alle til at det var slik kapital som startet den forrige krisen i finansmarkedet (det amerikanske boligmarkedet). Stor tilgang på lånekapital gir lav rente og mange – også stater – låner over evne. Spesielt ble det vist til land sør for Alpene.
De presiserte at Euro-landene kommende onsdag ville ta en avgjørelse på hvilke støtte de ville gi til Grekenland. Beslutninger på dette møtet ville kunne ende med at Grekenland kunne gå konkurs. En slik konkurs vil få en dramarisk effekt for finansmarkedet og europeiske banker. Det ville også kunne føre til opphør av en felles myntenhet for EU (euro'en). Det forventes lav rente i lang tid framover. Kanskje lavere enn det Norges Bank har skissert? For de som ønsker å binde renten, er det kanskje gunstig nå?
|
|
|
| |
|
|
Eilert Ellefsen redegjorde for dette. Han kom inn på hva som er utfordringer i det å regulere et område, eksempelvis å bevare historisk særpreg, lage et attraktivt sentrum, elvas betydning, for å nevne noe. E6 skal utvides og det er foreslått ny kjøreadkomst til/fra E6 mot sentrum i Brumunddal. En del parkområder er også regulert inn, likeså nærlekeplasser. Torg er foreslått som en flerbruksplass. Flomsikring langs elva er viktig, voller med plastring av naturstein ønskes videreført ned til Mjøsa, med gang/sykkelsti. Boliger inngår som en vesentlig del av planene, sentrum må derfor ta høyde for dette.
Reguleringsplan for Brumunddal har vært lagt ut først som forslag i nov. 2009, deretter som revidert forslag i april 2011, og 2 alternativer foreligger. Alternativ 1: med ny bebyggelse og grøntareal langs Nils Amblis veg, der uterom er skjermet for trafikkstøy. Alt. 2: gang/sykkelvei og grøntområder er smalere, park er borte. Høyhus foreslått som signalbygg, samt blokker med 3-5 etasjer.
Offentlige instanser som fylkesmann, Vegvesenet og Vassdragsvesenet har gitt sine innsigelser. Ingen av dem går for alt.2, fylkesmann godkjenner alt. 1.
Det ble åpnet for spørsmål på slutten av møtet, og interessen var stor.
Møtereferent
Hilde M. Støen
|
|
|
Ukens møte var bedriftsbesøk på Hymax AS i Brumunddal, hvor vi ble mottatt og ønsket velkommen av eier og daglig leder Knut Tangen og økonomisjef Halvor Skappel, samt daglig leder Johan Haakensveen i Sylinderakutten AS.
Forløperen til det hele startet i 1904 med Brumunddal Mek. Verksted etablert av Kr. Kristoffersen, og frem til 1954/55 drev verkstedet bl.a. innen karosseri for biler og støpegods. I 1954/55 startet produksjonen av gravemaskiner (traktorgravere) opp, kjent gjennom navnet Hymas. På det meste hadde Hymas over 200 ansatte. I 1985 ble Hymas kjøpt opp av Valmet som drev selskapet frem til 1990 da de ansatte tok over innmaten og drev frem til 1994. Ringsaker Vekst gikk inn med 50 % og de ansatte resten, og i denne forbindelse kom Knut Tangen inn i styret. Dette varte frem til 1997, da Tangen/Ringsaker Vekst etablerte dagens selskap med nedleggelse av produksjon og satsing på agenturer med salg av gravere. Etter hvert ble Tangen 100 % eier av selskapet Hymax AS, og han påpekte at han ser det som vesentlig at eier og driver er samme person.
Hymax. Knut Tangen hadde selv bransje- og ledelse erfaring fra Brøyt og Åkermann. I 1997 startet Hymax opp med sitt første agentur, koreanske Halla, som noe senere gikk inn i japanske Hyundai. I 1999 fikk selskapet agenturet på Kubota som i dag utgjør fundamentet for Hymax, og i dag er Hymax den 5 største leverandør i Norge på gravere og lastere med merkene:
· Kubota Minigravere – markedsleder i Norge siden 2004
· Hyunda Anleggsmaskiner
· Daemo Hammere
· Venieri Hjullastere
I alt vesentlig er gravemaskiner basert på japanske teknologi. Det omsettes også andre produkter/rekvisita/deler, og Hymax er stadig ute etter nye agenturer og produkter. Det siste agenturet er nederlandske Giant på maskiner fra 900 til 4000kkg.
Totalt har Hymax 25 ansatte, hvorav 12 i Brumunddal og resten ved salgskontoret i Oslo og ellers rundt om i landet.
Omsetningen i 2010 var på MNOK 150, ned fra MNOK 188 i 2009, så finanskrisen var merkbar også i denne bransjen. For 2011 forventes en omsetning på MNOK 180, og Tangen ser for seg et oppadgående marked. Kubota står for ca MNOK 130 på nye/brukte maskiner. Den løpende lagerbeholdning utgjør ca MNOK 40, noe som kan være en utfordring, og det stresses på god leverings- og servicegrad. Ettermarkeds omsetningen er for lav, ca MNOK 15, men denne bør opp i ca 20 % av bruttoomsetningen på maskiner.
|
|
|
Sina kom tilbake etter et års opphold i Australia som Rotarystudent for fire uker siden. Hun åpnet med å si at det var det beste året i livet hennes hittil. Under foredraget lot hun bilder fra oppholdet helle tiden passere over storskjermen bak seg. Hun hadde tatt hele 14000 bilder under oppholdet så hun hadde mye å ta av.
Hun hadde bodd i en lite by med ca 7000 innbyggere inne i landet, i et område preget av landbruk og dyrehold. Rotaryklubben som var vertsakap for henne hadde ca 20 medlemmer og hadde middagsmøte hver tirsdag med full middag og dessert. Sina hadde sine faste oppgaver på hvert møte, og følte på den måten god tilhørighet til miljøet. Hun opplevde at Rotarybevegelsen hadde høy status i samfunnet.
Sina opplevde at Australia var et land med store avstander, og hun hadde bla en og en halv times kjøreveg til skolen hver dag!
Hun bodde hos fire forskjellige vertsfamilier dette året. Disse var svært ulike fra et enslig ektepar til å være en familie med 14 ! barn (noen fosterbarn). Slik jeg leste Sina mellom linjene, så var dette både interessant men også krevende. Alle familiene (ble en del av familien) tok imidlertid svært godt vare på henne og ga henne mange gode opplevelser ute i det typisk australske samfunnet. Hun fikk være med på mange flotte arrangementer og store turer. Besøkte bla Sidney og Tasmania. Hun fikk oppleve mange av Australias spesielle dyr, var på hvalsafari, zoo-show, melket kuer og inspiserte store hønefarmer med inntil 20 000 høner.
Hun følte at hun opplevde det ekte australske fordi hun bodde så landlig. Hun fikk attest fra familiene hun bodde hos på at hun var den mest aktive studenten de hadde hatt, og slik ble hun også kjent med mange nye mennesker og læret mye om det australske samfunnet. Hun ble også takket med gaver da hun reiste hjem!
På skolen jobbet hun intenst og trivdes godt. Man gikk i skoleuniform og skolehverdagen var nok noe mer styrt og var mer formell enn hos oss. Lærerne hadde en mer autoritær rolle og man hadde ikke elevråd som hos oss. Det var mange som avsluttet skolegangen tidligere enn det vi gjør fordi de fikk jobb/ble knyttet til bedrifter, og fikk, det jeg oppfattet som lærlingkontrakter for å bli dedikert til spesielt den bedriftens oppgaver.
|
|
|
Dette var emnet for foredraget til prof. Anders Molven ved Gades institutt, Univ. i Bergen & Haukeland Universitetssykehus.
Han ga et interessant innblikk i hvor en står i gentestingen i dag, men sa først litt om arvestoff – som gjør at barn har større sjanse for å bli lik sine foreldre enn andre vilkårlige personer har – og avl.
Personer som har hatt betydning for genforskning er bl.a. Gregor Mendel, som tidlig eksperimenterte og lagde en rekke arvelover. På 1950-tallet fant James Watson/Francis Crick ut at DNA-molekylet var arvestoffet, og at rekkefølgen på trinnene i molekylet var nøkkelen til arvestoffet. Molekylet består av 3 milliarder ”bokstaver” – Livets alfabet. Det er det som gjør oss til mennesker – og som gjør hvert individ unikt.
Et genom = et individs samlede arvemasse. DNA-molekylet er fordelt på 23 par kromosomer. Gentesting er undersøkelse av arvestoffet til en person. Dette er aktuelt ved
Identitetsbestemmelse – ”det genetiske fingeravtrykk”
Diagnostikk/behandling av sykdom
|
|
|
I flotte og romslige omgivelser priset 18 festdeltagere den flotte sommerkvelden; det dårlige været holdt seg på god avstand til tross for illevarslende værmelding.
Vi takker Grillmester Sandbakken og arrangementskomiteen for perfekt grillmat med passende drikke og nydelig tilbehør, ikke minst Peter Olstad sin gode salat. Etter maten fulgte kaffe og «Verdens Beste»-kake. Den ene fulltrefferen etter den andre!
Eivind takket for invitasjonen og gjennomføringen på vegne av oss alle, og overrakte blomster til vertskapet.
En flott kveld med nydelig mat, gode samtaler og mye humor!
|
|
|
Kåre Magne Dalen er vår nye president for året 2011-12
Presidenten setter fokus på følgende i dette rotaryåret:
o Fortsette den gode medlemsveksten, være gode verter
o Minst 3 nye medlemmer, gjerne yngre/kvinner
o Være gode verter for utvekslingsstudent året 2011/2012
o Få organisasjonsplanen/klubbstrukturen til å virke om mulig bedre
o Egne komitémøter noen mandager.
o Mer synlig lokalt engasjement i klubben
o Lokale prosjekt: ”Gubbebenk/Parkanlegg” Brumunddal. Internasjonalt via Peter Olstad/Rotary/Lekarbanken støtte direkte i India.
o Økt kjennskap/vennskap mellom medlemmene
o Møte tidligere opp, for eksempel 15 min før møter. Bevertning etter møtet 1g/mnd.
o Torskeaften Høsbjør med invitasjon til InnerWheel og naboklubber (Følger vi opp, Moelv tar ansvar?)
o Mer aktiv bruk av klubbens hjemmeside
|
|
|
|
President Anne Glestad tildelte Hans Petter Scjønsby Paul Harris i forbindelse med presidentskifte 26. juni,
|
|
|
Harald Odde er daglig leder i Oppfølgingsenheten Frisk. Han ga en grundig presentasjon av enheten. Den representerer et spesialisttilbud knyttet til Helse Sør-Øst.
Dens hovedoppgave er å levere arbeidsrettet rehabilitering. Vi gir et lokalbasert, tverrfaglig spesialisttilbud med fokus på pasientens muligheter og ressurser. Overordnet målsetning for rehabiliteringen er økt arbeidsevne, hindre sykmelding og/eller bistå ved tilbakeføring til arbeid. Vi har kort ventetid.
Enhetens visjon er å være: " En lagspiller innen arbeid og helse!"
Oppfølgingsenheten Frisk er en organisasjon som jobber tverrfaglig innen feltet arbeid og helse. Det blir gitt et tilbud på individ-, gruppe- og systemnivå. Vi vil bistå slik at arbeidstakeren kommer i en jobbsituasjon som vedkommende mestrer fysisk, psykisk og sosialt. Oppfølgingsenheten Frisk gir et allsidig og strukturert tilbud med høy kvalitet til arbeidstakere og arbeidsgivere. I tillegg følger vi opp mennesker uten arbeidsgiver eller med betydelig funksjonsnedsettelser med tanke på å styrke evnen til å gjeninntre i et arbeidsforhold.
|
|
|
Kveldens foredragsholder var vår utvekslingsstudent, Ann-Louise Catts Jourdan fra Australia. Hun viste seg som et lite ”fyrverkeri” av en foredragsholder. Vi fikk se interessante bilder fra Australias spesielle dyreliv og natur. Og vi ble kjent med hennes familie og venner i hjemlandet.
På samme møte hadde vi besøk av to familier fra “The Rotary Club of Woodhall Spa”, se forrige nyhetsoppslag..
En av gjestene, Jim Cork, hilste til vår klubb vår på vegne av gjestene fra Woodhall Spa og overbrakte hilsen fra sin president, Richard. Jim uttrykte glede for det vennskap som har utviklet seg mellom våre to klubber. Han takket også for fantastisk gjestfrihet og håpet at de kunne gjøre gjengjeld ved framtidig gjenbesøk fra Brumunddal Rotary Klubb. Se bilder under ved å taste på “Les hele Saken”.
|
|
|
Kvernveita er Brumunddals viktigste industrielle kulturminne. Den ble trolig anlagt før Reformasjonen og er en kanal som strekker seg ca. 2 km fra Streket, rett nedenfor Sveum, og løper ut i Mjøsa ved Nerkvern. Med sin stabile vannføring og et fall på ca. 30 m var den viktig for utviklingen av industri og håndverksfag. Ca. 30 bedrifter hentet etter hvert energi fra ”Veita”.
Kvernveita ble lagt ned i 1974. På grunn av mange endringer opp gjennom tidene er den ikke automatisk fredet, men vernet gjennom reguleringsplan. Traseen fra uttaket ved Streket og ned til Nerkvern er regulert med tanke på anleggelse av en kultursti. Ved Gamlegata er det planlagt et vannspeil i restene av ”Veita” og vil inngå i en parkmessig utforming av området. Dette arbeidet er planlagt igangsatt sommeren 2011.
|
|
|
|
