Nyhetsdetaljer

Flagget vårt v/ Einar Øfsti

Flagget er et viktig symbol og –effekt. Har sitt grunnlag i grunnloven og diverse vedtekter som bl.a.handler om flaggheising og klokkeslett for når det skal heises opp og ned. Å tråkke på flagg har en svært nedverdigende betydning.

Flagg i ulike former kjenner vi til fra langt tilbake. Læren om flagg er det mage som er interessert i. Banner/ merke var kjennemerke på he rskeren. Ikke vanlig eller lov for andre.

Eldste avbildning av flagg fra før Kristi tid. Rmed rddere kom banner og våpenskjold –heraldikken gir retningslinjer om dette. Alle kommunevåpen må følge heraldikken.

Nasjonen/staten hadde ikke flagg, men en del av vikingkongene hadde bannere med løve på rød bunn.St. Olavs øksen kom inn i seinere tid. Den som var ansvarlig for merket i vikingtiden, var en viktig person.

Det eldste flagget Danebrog var vårt første flagg – i unionstida med Danmark ( den oldenborgske helstaten ). Lite brukt på land, mest som kjennetegn på skip for å se hvor det hørte hjemme. Typisk for dette flagget – den skandinaviske formen.

1814 –det første norske flagget – bestemt av kong Kristian Fredrik ifm etableringe av Norge. Hadde orlogsflagg(med splitt) og handelsflagg (kortere) i tillegg. Spesielt fenomen –løven vender mot høyre i motsetn til heraldikken som sier at løven skal være. Vendt mot stangen.

Kristian Fredrik f oreslo i 1815 et annet flagg –grønt med grått kors, men ingen vet

helt hvorfor – kanskje fordi grønt er en frihetsfarge? Svenskene kom med forslag om det svenske flagget med en løve oppe i venstre hjørne. Det ende med et kompromiss: det svenske flagget med et norsk merke i øverste venstre hjørne – orlogsflagg og handelsflagg. Fortsatt ikke vanlig å bruke det på land. Godkjent av Stortinget, Karl Johan ville bestemme, men Stortinget iverksatte ulike komiteer som skulle utarbeide forslag til nytt flagg. Stortinget med overveldende flertall vedtok det nåværende flagget i 1821 (forslag nr 3) av Fredrik Meltzer.

”Sildesalaten” – 1844-1905 med deler av både dansk og svensk flagg for at ingen skulle føle seg forbigått. Brukte kun unionsmerket ved utenriksstasjoner, men Unionsflagget kom mer i bruk etterhvert – tollvesen, postvesen osv

Skytterlag og mer private lag og foreninger benyttet flagg etterhvert .

Starten på 17.mai med feiring og flagg kom først i gang på 1830-tallet. På slutten av 1860- tallet kom Bjørnstjerne Bjørnson med i 17.maikomiteen sammen med Kvam og laget ”småguttenes flaggtog” i 1869. Ble en del uro rundt dette og rundt hvordan flagget skulle se ut. Rabaldermøtet i Oslo, i arbeidersamfunnet, venstreradikale.

1883 – dannet en venstreforening som seinere ble partiet venstre. Radikale skytterlag ville også ha det reine norske flagget – uten unionsmerket. Store motsetninger, særlig i byene.

Venstre foreslo å ta ut unionsmerket ved slutten av 1800-tallet, men kongen var uenig, fare for regjeringskrise, svenskene kom med trussel om invasjon pga motsetninger om flagget.

Handelsflagg uten unionsmerket vedtatt i 1897, ble ministerkrise i Sverige fordi kongen var unnvikende – han hadde allerede brukt vetoretten to ganger og kunne ikke bruke denne enda en gang.

Nasjonalistiske følelser en sterk tendens da, 9. Juni 1905 offisielt reint norsk flagg, unionen med Sverige oppløst.

Flere norske flagg etter denne tid også, bl.a. Den kommunistiske arbeiderbevegelsen – helt rødt flagg.

1940- det norske flagget forbudt. NS prøvde å innføre flagget med

Solkorset i midten, men ble heldigvis borte etter krigen.

I 1986 fikk vi et nytt norsk flagg –det samiske flagget –i tillegg til det offisielle norske.

Referent

Hilde Merete Støen