Nyhetsdetaljer

Utgravingen av Hamarkaupangen v/Kjetil Skare

Utgravingen er et samarbeid mellom Anno Domkirkodden og Norsk institutt for kulturminneforskning.

Et område på rundt 60da antas å inneholde den gamle Hamarkaupangen. Dette har ligget som et fredet område kun avbrutt av gml NRK’s nedlagte distriktskontor som ble etablert for ca 50 år siden midt på området.

Området rundt Hamar har gitt interessante funn tidligere som Åker-spenna og en ‘Gullgubbe’ ved utgravingen for ny E6 i Åkerkrysset. Begge funnene er internasjonalt kjente. Det er blitt drevet jordbruk i området i ca 4000 år.

De første moderne undersøkelsene på Hamarkaupange startet i 2008 med georadar som registrerer undergrunns-konstruksjoner som senere digitaliseres og vises på kart. Denne undersøkelsen ledet til en liten utgraving i 2011 som nå igjen ledet til et nytt og større prosjekt med georadar i 2023. Ut fra det digitale kartet etter denne undersøkelsen, ble det i 2025 gitt tillatelse fra riksantikvaren til å gjøre to mindre prøveutgravinger

Prøvegravingene viste seg å gi noen interessante resultater. Man fant bl.a. gamle grensepåler/ skigarder som avgrenset eiendommene. Dette kunne nå bevise at Hamarkaupangen hadde en bystatus og ikke bare var verksteder og «forretningsgårder» som ble brukt på dagtid og ikke bebodd.

På bakgrunn av de interessante funnene etter prøvegravingen er det bevilget midler til utvidede utgravinger til våren 2026. Det er knyttet stor spenning til de nye utgravingene da det viste seg at treverk og andre funn var meget godt bevart i den fuktige undergrunnsjorda.

For å analysere funnene som gjøres blir det benyttet flere vitenskapelige metoder:

14C- datering. (Karbon-14) er en radioaktiv isotop som dannes i atmosfæren og tas opp i levende organismer gjennom karbondioksyd i lufta. Opptaket stanser når organismen dør og etter 5730 år er antall atomer av 14C halvert. På denne måten kan man regne ut ca alder på treverk og levninger etter planter, mennesker og dyr. Metoden gir en feilmargin på 30-80 år ved vanlige arkeologiske prøver.

Makrofosilanalyse kan gi svar på funn av forkullede matrester i aske som korn, frø, nøtter, trekull og andre plantedeler.

Pollenanalyse kan gi svar på datering, kulturplanter i bruk, mm. Pollen er svært motstandsdyktig mot nedbryting og kan bevares i jorden i tusenvis av år, særlig i myr, bunnslam i innsjøer og våtmarker.

Dendrokronologi kan gi tidsdatering på når tømmer og kan bidra til å tidsdatere når tømmeret er hugget.

Mikromorfologi kan ved mikroskopering av partikler gi svar på innhold i kulturlag i jorda. Jordkjemi gir svar på biologisk aktivitet og bevaringsforhold knyttet til bl.a. jordtype og ph.

Utgravingene foregår utelukkende med håndkraft. I grunnen støter arkeologene på mengder av kokstein som ble benyttet til å varme vann. Steinene ble lagt inn i bål og sluppet glohete opp i tønnefat inntil vannet kokte. Steinene sprakk opp i mindre deler og finnes som underlag i bygningsgrunnen på Kaupangen. Vi har også koksteinsforekomster på ‘gamle’ jorder på Nes, men da sprukket opp i mindre stykker etter gjentatt bruk. Koksteinen ble brukt til ølbrygging. I Gulatingloven var bøndene pålagt å brygge øl til eget bruk. En av årsaken til dette var at dyretettheten rundt gardene den gangen førte til forurenset brønnvann som igjen førte til sykdom og tapte arbeidsdager.

Det ble i jernalderen, i Norge fra 500 fkr. til 1050 etter, utvunnet store mengder jern fra myrmalm i innlandet, men det er nesten utelukkende funnet kobbergjenstander ved utgravingene i området. Dette har arkeologene ikke funnet forklaring på.

Foreløpige utgravinger har påvist at de tidligste bosetningene på Hamarkaupangen var etablert tidligere enn bispesetet som ble opprettet i 1152.

Kjetil Skare lovet å komme tilbake til oss å fortelle om funnene på Hamarkaupangen 2026 om et års tid.

Referent: Morten Mellbye.