Han framholdt at det er bekymringsfullt og en stor utfordring at 1 av 4 elever ikke gjennomfører et 13 års utdanningsløp. Det viser seg at grunnlaget for å greie å gjennomføre legges allerede i første klasse. Hedmark ligger dårlig an når det gjelder frafall i videregående skole. Målrettet arbeide de siste årene har imidlertid gitt stor framgang når det gjelder gjennomføring og bestått videregående opplæring (vgo).

Frafallet i videregående skole har en svært høy samfunnsøkonomisk kostnad. Blant 24-åringer er 2,8% av de med fullført vgo på trygde- og stønadsordninger, mens blant de som ikke har fullført vgo er tallet 20,5% og økende. Det finnes færre og færre yrker der utdanning ut over grunnskole ikke kreves.

Mangelfull utdanning har også andre effekter:

·         Forskjell i levealder mellom de med et høyt og lavt utdanningsnivå er i dag 7 år.

·         Utdanning fungerer som en beskyttelsesfaktor mot rusproblemer og kriminalitet.

·         Det er sammenheng mellom å lykkes i utdanningssystemet og etablering og opprettholdelse av stabile familieforhold.

OECD sier: Læring og utdannelse er nøkkelen til økonomisk og miljømessig framgang i verden.

Det er mange faktorer som påvirker muligheten til å lykkes i å gjennomføre skoleløpet. Det viktigste er kvaliteten i skolen og det er svært store kvalitetsforskjeller mellom grunnskolene i Hedmark. Det viser seg også at foreldrenes utdanningsnivå er en viktig faktor. Skolen i dag er muligens best tilpasset elever av foreldre med et høyt utdanningsnivå. Videre er det avgjørende å stille krav og ha forventninger til elevene.

Det er uakseptable forskjeller mellom gutter og jenter i skolefaglige prestasjoner i hele utdanningsløpet, fra barnehage til universitet. I dag er forventningene til jenter høyere enn til gutter. Mange lavt presterende gutter blir møtt med lave forventninger og ofte assistenter uten formell pedagogisk utdannelse. I intervjuundersøkelser uttrykker mange av disse guttene at det er de selv det er noe galt med.

Nordal pekte avslutningsvis på noen barrierer for forbedring i skolen:

·         Den viktigste barrieren for forbedring finnes internt i hver enkelt skole. Variasjoner i skoler er større enn variasjoner mellom skoler.

·         Det er for store forskjeller mellom lærere knyttet til den effekten de har på elevenes læringsutbytte

·         Disse forskjellene er vel kjente, men lite diskutert. Vi drøfter heller strukturelle forhold som skolestruktur, skolestørrelse, lærertetthet o.l..

Referent Eivind Amb  

Publisert av Eivind Elstrand 27. august 2018