Hjerteinfarkt kan tilbakeføres på særlig to forhold  -  det er livsstil og arvelig faktorer. At det er slik kan vi observere ved at unge og middeladrende personer som lever sunt kan få hjerteinfarkt – da må det være arvelig betinget.

Infarkt bygger seg opp ved at blodårene blir trangere. Det skjer ved at det avsettes belegg på innsiden av blodårene. Denne tendens kan føres tilbake på kostholdet ved at det inneholder for mye mettede fettsyrer. Kostholdet må derfor rettes mot mat som inneholder mindre mettede og mere umettede fettsyrer. 

Avleiring i blodårene som gjør de trangere styres bl.a. av mengden kolesterol i blodet. I dag finnes det tabletter som regulerer mengden kolesterol i blodet.

Trangere blodårer gjør at det oppstår blodpropper, som hindrer -  og verste fall stopper blodgjennomstrømmingen i årene. Når dette oppstår i hjerteregionen, kalles det for hjerteinfarkt. Men infarkt kan oppstå i alle deler av kroppen.

Hjerteinfarkt kan ramme mindre og større deler av hjertet – omfanget avgjør hvor alvorlig infarktet er. Infarktet betyr at deler av muskulaturen rundt det angrepne stedet ikke får surstofftilførsel, og muskelvevet dør. Det skjer bare etter en halv time uten tilførsel av surstoff. Dør muskulaturen blir hjertet varig svekket. – Det er derfor av overordnet stor betydning at vi får fjernet proppen og at hjertet i sin helhet får surstofftilførsel så fort som mulig. – Her kommer hjertestarteren inn.

Ingvoldstad kom inn på hjerneslag. Han understreket at det finnes to typer hjerneslag; den ene som skyldes blodpropp som hindrer blodtilførsel til deler av hjernen og den andre type som skyldes at blodårer sprekker og blod flyter ut i hjernen. Ca. 80 % a av hjerneslagene tilhører den første kategori (hjerneinfarkt). – Et problem for sykepersonell er å avgjøre hvilken kategori det gjelder, fordi en nytter nitroglyserin til å løse opp en blodpropp, mens nitroglyserin nyttet i forbindelse med andre kategori av hjerneslag vil forsterke blødningen.

Til slutt viste Ingvoldstad oss en hjertestarter og hvordan den skal nyttes. Han nyttet den på en dukke beregnet for undervisning. Hjertestarteren er utstyrt med svært gode illustrasjoner om bruken. Den er utstyrt med to ledninger hvor den ene festes på kroppens venstre side under hjertet og den andre på høyre side over hjertet. Starteren er utstyrt med en datamaskin som leser av hjertets aktivitet og sier ifra når du skal trykke på startknappen. –  Når den leser av en helt unormal hjerteaktivitet, gir den beskjed om å starte. Det som skjer nå er at hjertet stanses for å kunne starte hjertet opp igjen i en normal rytme.

Bruk av hjertestarteren må kombineres med hjertekompresjon. Det skjer ved 30 kraftige kompresjoner mot hjertet og deretter 2 innblåsinger av luft gjennom munnen (munn mot munn metoden). Ingvoldstad understreket at kompresjonene skal skje i rask takt. – Tidligere var det anbefalt langsommere kompresjoner og med noe opphold, men dette er helt avleggs ut fra dagens kunnskap. For de som har motforestillinger til bruk av munn til munn metoden, så finnes det i dag egne «pusteduker» som fås kjøpt på apoteket.

Referent Per Sandbakken

Publisert av Eivind Elstrand 11. september 2017