Medias utsagn kan avkreftes: Vi får positiv vekst i åra framover. Det oppmuntrende er at Fastlands-Norge, det vil si «Bedriften Norge» utenom oljeindustrien, har god vekst. Og vi ser at ledigheten holder seg konstant på omkring 3 %. Sammenlignet med ander land er veksten i Norge omtrent som i Danmark, Tyskland og Storbritannia, mens veksten er høyere i Sverige og USA. Norge har den laveste arbeidsledigheten av alle land.

Men det er en betenkelighet: Vi må bruke penger av oljefondet for å holde veksten oppe på det viste nivå. Pengene inn på Statsbudsjettet fra oljevirksomheten inklusive avkastningen fra fondet er ikke nok til å gi balanse på Statsbudsjettet. I 2017 må tas 121 milliarder fra selve fondet («Gullkalven»).  - Vi må forvente harde diskusjoner mellom de ulike politiske partier og fagmiljøer i åra framover omkring temaet hvor mye vi skal ta av «Gullkalven» for å holde veksten oppe i Norge.

Er det andre svakheter ved vår økonomi som kan bremse veksten framover, og hvor vi må sette inn ressurser for å styrke den?  Det ble pekt på tre forhold, og det er behov for: (1) sterkere vekst i investeringene i næringslivet og (2) sterkere satsing på utdannelse og forskning og (3) sterkere satsing på kunnskapsbasert næringsutvikling.

Det ble vist til Danmark, som klager sterkt over at investeringsnivået i deres næringsliv er alt for lavt til å holde veksten oppe. Norge ligger litt bedre an enn Danmark med økning i investeringene, mens Polen og Sverige har betydelig større vekst. Tyskland ligger også bedre an enn Norge.

Norge satser mindre på forskning enn våre naboland målt som prosent av bruttonasjonal produktet.

Men den viktigste faktoren som kan bidra til økt vekst i vårt nasjonalprodukt er å satse på mer kunnskapsbasert næringsutvikling. Her ble vist til flere internasjonale undersøkelser, som avslører at Norge ligger noe etter. Det gjelder bl.a. bruk av moderne IKT. Nordmenn er flinke til å bruke data, men avansert bruk av data som kan bidra til bruk av ny teknologi, bedre markedsføring, bedre styring og administrering av ressursbruken m.m. uteblir ofte. Norge må satse på en god infrastruktur av oppstartsselskaper. Forholdene må legges til rette for å skape nye konkurransedyktige selskaper som kan bidra med eksport. Utdanningssystemet må oppmuntre til kreative entreprenørskap.

Miljøhensyn kan sette en grense for vekst. Allerede i 1970 fremla en ekspertgruppe en rapport (Roma klubben) som viser at vi sannsynligvis ikke kan tillate dagens tempo for økonomisk vekst og befolkningsøkning utover år 2100, selv med avansert teknologi. – I dag kjenner vi godt til klimaproblematikken med global oppvarming som høyst sannsynlig er menneskeskapt. – En utfordring blir å etablere framtidig «grønn» industri, et miljøvennlig transportsystem og et framtidsrettet samfunn som kan løse sine oppgaver like økonomisk som tidligere.

Til sist tok foredragsholderen opp emnet «vedvarende større arbeidsledighet». Det ble presisert at dette ikke er situasjonen for Norge i de nærmeste år framover, men at det kan ramme landet en gang i framtida.    -  Da er det nyttig å kjenne til aktuelle problemstillinger som kan dukke opp i debatten. Løsninger kan bli at pensjonsalderen senkes, feriene gjøres lengre eller at arbeidsukene kortes ned. Et ytterpunkt er at alle som er ledige får en grunninntekt eller en borgerlønn som er ubetinget og høy nok til å leve av. Det er allerede dannet en internasjonal og en norsk forening (BIEN Norge) som baserer seg på en slik ordning. Men spørsmålet er høyst kontroversielt.

Du får tilgang til plansjene som ble nyttet under foredraget ved å taste plansjer

Referent

Eivind Elstrand

-------------------------------

Publisert av Brumunddal Rotary 31. oktober 2016